Plantet kirke for nabolaget

En litt kald og grå torsdagskveld i mars 2014 skulle bli starten på en spennende reise. I en forstad av Paris sitter et knippe mennesker i et tomt kirkebygg. De har foldede hender og hjerter som banker for nabolaget sitt, Créteil. Her skal de plante menighet. I en by med 93 000 mennesker. En smeltedigel av nasjonaliteter, språk, kulturer, religioner og livssyn bor tett i tett. Et sammensurium av forskjellige liv som likevel har en ting til felles: De mangler en menighet i sitt nærmiljø. Hvor begynner man?

Begynte med bønn

– Vi begynte med å be hver torsdag. Det gjør vi fremdeles, begynner NMS- misjonær Mary Rakotovao, som sammen med mannen Rafi kom til Frankrike på 80-tallet, med et kall om å dele troen på Jesus. Siden den gang har begge jobbet med å bygge opp nye ting og blåse liv i det som har ligget brakk. I 2014 fikk de en ny utfordring av NMS: En kirke stod tom. Flere hadde prøvd å plante en menighet der uten hell. Ville Mary og Rafi prøve en gang til?

Fikk med lokale frivillige

Svaret ble ja.
– Vi fikk med oss et team av lokale frivillige. Det betydde mye. Vi startet på null. Det eneste vi hadde var et tomt bygg, forteller Mary.
Bygget ble kjøpt på 60-tallet av NMS sin samarbeidspartner i Frankrike, Den forente protestantiske kirke (EPUdF). Det var behov for en lokal menighet i Créteil. Nå skulle den plantes.
– Det første forsøket på 60-tallet gikk skeis. Et nytt forsøk på 90-tallet gikk heller ikke. Arbeidet døde ut hver gang.

Der det skjer

– Menigheten ligger midt i den travleste gata i byen, der folk haster forbi på vei til jobb, skole og universitet, beskriver Mary.
Midt i det pulserende bylivet ligger menigheten, godt synlig blant fortauskafeer og markeder.
– Vi måtte by på oss selv. Vise at vi var kommet. Så vi tok bord, kaffekanner, kopper og kjeks ut på fortauet. En kopp kaffe førte til at folk stoppet og pratet med oss, forteller misjonæren.

De var i gang.

– Mange oppdaget oss på vei til jobben eller butikken. Andre kom via torsdagsbønnemøtene. Jungeltelegrafen gikk, og arbeidet vokste raskere enn vi trodde var mulig, sier Mary.
Mange av de som har funnet Créteil, er kristne som har manglet et åndelig hjem.
– De fleste har av ulike grunner sluttet å gå i kirken. Nå har de funnet et åndelige felleskap, og mange har fått en mer levende tro.

Misjon i fokus

– Det har hele tiden vært viktig å ikke stjele andres kirkemedlemmer, presiserer Mary.
Nabomenigheten ligger en 20 minutters biltur unna. I Paris og omegn har hver kirke ansvar for hundretusener.
— I Créteil bor det 93 000. 32 000 er studenter som hele tiden skiftes ut. Et enormt ansvar. Det var virkelig behov for en kirke her, påpeker hun.
Nå har menigheten blitt en selvstendig del av den protestantiske kirken.
– Men vi må ikke miste vårt misjonale fokus, uansett hvor store og selvstendige vi blir. Vi vil alltid nå nye.

Kirke på fortauet

En søndags morgen i måneden serverer menigheten kaffe på fortauet foran kirken. Etterpå inviterer de til en kort gudstjeneste.
– Hvordan reagerer folk på så åpenbar evangelisering?
– Det er litt utenfor komfortsonen, men nå føles det naturlig. Stort sett møter vi takknemlighet og åpne sinn. Vi får alltid gode samtaler med folk og har blitt venner med butikkeierne i nærheten, forteller NMS-misjonæren.
Fortauet har blitt en del av kirken. Et uformelt sted der det kan være lettere å be om forbønn.
– Folk forstår at vi er her for dem og at dørene er åpne. Flere kommer igjen søndag etter søndag. Mest for å snakke. Men også disse samtalene er et skritt nærmere Jesus.

Jevn vekst

Créteils første bønnemøte var i mars 2014. Allerede i pinsen samme år ble den første gudstjenesten arrangert.
– Siden den gang har vi hatt gudstjeneste hver søndag. Det kom ikke så mange i begynnelsen, men vi har vokst jevnt og trutt. Nå har vi 75 voksne medlemmer, i tillegg til barn og ungdommer, sier hun.
Menigheten viser et tverrsnitt av Créteils samfunn.
– Her er alt fra nyfødte til pensjonister. Mange språk, kulturer og nasjonaliteter samles hver søndag. Jeg tror det er sunt at kirken gjenspeiler samfunnet.

Møter behovene

– En familie fra Sri Lanka hadde språk-vansker, og døtrene slet på skolen. De fikk leksehjelp i kirken vår. En av de frivillige hjalp døtrene med leksene hele oppveksten. Nå har den ene datteren kommet inn på medisin, og det skal mye til, forteller Mary.
Behovene i nabolaget har blitt menighetens retning.
– Ser vi et behov, prøver vi å dekke det. Slik har de forskjellige aktivitetene våre vokst fram, forklarer misjonæren.
Kirken driver språkkurs, leksehjelp, konfirmasjonsundervisning, bønnemøter, bibelstudier, søndagsskole og evangelisering. Nå er planen å starte med husgrupper. De mange studentene er også i tankene.

Kirke for forfulgte

Det siste halvåret har menigheten fått besøk av kinesere og iranere som har opplevd forfølgelse i sine hjemland.
– Flere har rømt fra vanskelige situasjoner. Her får de en kristen familie. Og som en bonus får de språkopplæring.
– I mai 2018 ble kirken offisielt en selvstendig del av den protestantiske kirken. Hvorfor ble det så viktig?
– En av grunnene til at det mislyktes å plante kirke her, var at den aldri ble selvstendig. Créteil forble bare et anneks til en større søsterkirke et stykke unna. Selvstendighet skaper stabilitet og bærekraft. Det lokale teamet vi startet med, har blitt menighetsråd. Medlem-mene kjenner eierskap, svarer hun.
Mary og Rafi blir værende i prosjektet i fem år, for å sikre at kirken blir stående på egne ben. Deretter er målet å finne en ny lokal pastor.

Teksten er hentet fra Misjonstidende 06/18. 

Vil du ha MT gratis i postkassen? Send SMS med NMS MT til 2490 eller ring oss på 51516100.