Når kirka metter mer enn 5000

Lørdag ettermiddag sendte jeg en sms til en studievenninne som hadde snakket så varmt om menigheten hun gikk i, og siden gutta var på konfirmasjonsleir så tenkte jeg at jeg kunne benytte denne søndagen til å besøke denne kirka som ligger litt utenfor Montpellier. «Jeg skal ikke i kirka denne søndagen. Siden det er skoleferie denne uka så mangler de frivillige på Babel Café og jeg har lovt å hjelpe til. Du vil ikke hjelpe til, du også da?» fikk jeg til svar. Det var kanskje like greit at jeg svarte ja før jeg fikk vite at jeg skulle møte opp før klokka syv på søndag morgen.

Der finnes en sosial organisasjon i byen, finansiert av EU-midler, som deler ut mat til trengende mandag til fredag. For å få benytte seg av dette tilbudet må en være registrert etter visse kriterier. Men da det ikke fantes noe tilsvarende tilbud i helgene, tok denne menigheten affære og opprettet Babels Café; åpen hver søndag året rundt, uansett om det er jul eller påske. Driften baserer seg på frivillig arbeid og innsamlede midler fra kirka, men de frivillige er både kirkefolk og andre. Babels Café har også registret seg som en sosial organisasjon, for å dermed få rett til å kjøpe billig mat fra Matbanken.

I Frankrike er der en lov om at det er forbudt for butikker å kaste mat. Hver fredag kjører derfor Matbanken rundt og henter inn mat som er nær utløpsdato. Organisasjoner som er medlemmer av Matbanken kan bestille mat her mot et lite bidrag som dekker levering av varene i kjølevogn og frysebiler. Så i prinsippet får medlemsorganisasjonene maten gratis.

Forskjellen mellom Babels Café og mattilbudet som finnes ellers i uka, er at her får alle som kommer servering. Man må ikke oppfylle noen kriterier for å komme. Og at der er et stort behov for dette tilbudet i byen råder der ingen tvil om.

Frivillige ved Babels Café Montpellier

Når jeg ankom stedet midt i Montpellier sentrum søndagsmorgen klokka syv var allerede et 20-talls frivillige godt i gang med å smøre smørbrød, koke kaffe, lage fruktsalat, steke pannekaker til barna, rigge border og stoler. Og når klokka var rundt 8 begynte folk å stille seg i kø utenfor selv om dørene ikke åpnet før 8:30.

Alt var utrolig godt organisert. Når gjestene kom fikk de en billett for å kunne telle hvor mange som er innom. Deretter hentet de seg et brett og fikk velge fra et langt bord hvor vi stod bak og serverte. Først kom en bølge med hjemløse. Deretter kom flyktningfamiliene, voksne og barn. 285 frokoster serverte vi denne søndagen i februar.

Jeg tror det var like mye gudstjeneste å være med på Babels Café som det ville vært å gå i kirka denne søndagen.