Bibelsk animering
Det er ikke lenge siden vi feiret 500 års jubileet for Reformasjonen og det som ble kanskje et av de viktigste protestantiske prinsippene, Sola Scriptura, Skriften alene. Reformasjonen handlet om å ta Skriften ut av hendene på en kirkelig katolsk elite og gjøre Guds Ord tilgjengelig for alle, slik at den enkelte kunne basere sin tro direkte på Guds ord. De franske protestantene fikk derfor laget miniatyrbibler som de kunne gjemme i remmen på hatten eller inne i små lommer sydd inn i fôret på jakkene, og som de leste i smug i skogholt og andre steder. Og selv om protestantene ble nektet skolegang av den franske kongen, så var det nettopp protestantene som kunne vise til høyt nivå både i gresk, hebraisk og latin, da fortolkning av Skriften alene utgjorde hele trosgrunnlaget.
Men tidene har endret seg siden den gang. Mens bibellesningen har avtatt blant den jevne kirkegjenger, så har fortolkningen av Skriften nok en gang blitt overlatt til en kirkelig elite som fortolker Skriften for resten av forsamlingen på gudstjenesten på søndag formiddag; også hos protestantene. «Men hvis vi er seriøse når vi sier at vi baserer vår tro på Sola Scriptura, så må vi som pastorer legge til rette for at Skriften nok en gang blir tilgjengelig for alle. Altså en demokratisering av Guds ord, slik at bibelen kan oppleves både tilgjengelig og aktuell for den enkelte troende», forklarer Sophie Schlumberger. Metoden har de kalt bibelsk animering, eller l’animation biblique på fransk.
Ordet animere kommer fra latin og betyr «gi liv», og det er nettopp det denne metoden ønsker å gjøre; gi liv til bibeltekster. Sophie har derfor sammen med et team i Den Protestantiske Føderasjonen utviklet en pedagogikk som legger til rette for at bibeltekstene, akkurat slik de er skrevet, skal få tale. Metoden er bygd på at man må jobbe i grupper, og at alle i gruppene skal ha sin plass og bli hørt. Det brukes derfor god tid på å etablere gruppen, noe som også er en flott måte å inkludere alle inn i et trosfellesskap på. Der man ofte opplevde at ulik bibelforståelse kunne ekskludere fra fellesskapet, opplever man i stedet et fellesskap rundt det som samler oss; bibelteksten.
Metoden er også veldig kreativ og interaktiv. Her sitter man ikke bare i grupper og diskuterer. Her gjelder det på veldig forskjellige og kreative måter å kartlegge eller illustrere hva teksten sier, og eventuelt hva den ikke sier. Et eksempel var at man fikk utdelt en bibeltekst hvor alle verbene i teksten var tatt bort. Man fikk deretter utdelt en rekke verb som man skulle bruke for å fylle på der verbene manglet. Deretter sammenlignet man med originalteksten, gjerne med ulike oversettelser inkludert den greske interlineære teksten (ord-for-ord oversettelsen), for å se om der var noen forskjell på hva gruppen hadde kommet fram til og hva de ulike oversettelsene sa. Hvis man hadde valgt et annet verb enn oversettelsene, hvilke konsekvenser fikk det for forståelsen av teksten? En annen metode var at gruppa ble satt til å illustrere på papir hva teksten sier. Deretter samtaler man rundt hvorfor man velger å tegne det man tegner. Hva i teksten er de vi legger mest merke til, og hva overser vi?
Sophie, som i dag er pastor for en av menighetene i Paris, anvender også metoden noen ganger i sin gudstjeneste på søndag formiddag. Metoden er også et ypperlig instrument i konfirmasjonsundervisingen, og den franske protestantiske kirka (EPUdF) ønsker at ungdomspastorene og ungdomslederne i kirka skal læres opp i metoden for å kunne bruke den nettopp inn i sitt ungdomsarbeid. Dette er en del av EPUdF sin strategi for å ta tilbake bibelen og bibelens betydning for vår tro. En strategi de har kalt «Å lese bibelen». På kirkas nettside finnes også en blogg hvor ulike bibelanimasjons-metoder beskrives, til bruk for alle som vil lese bibelen på en ny måte.