Tilbake til nms.no Frankrikeblogg
Meny
Foto: Kristian Mjølsneset Last ned

Misjon og tjeneste som veivisere

Når en liten, tradisjonell, luthersk-reformert kirke i Frankrike tar store steg for å fremme sin misjonale identitet og sitt misjonale engasjement på alle nivåer i kirken, kan man bare bli rørt og imponert over frimodigheten og motet.

Midt i et Europa der man kan få inntrykk av at tendensen for tradisjonelle kirker preges av nedgang i medlemstall, valgte den nasjonale Synoden i Den Forente Protestantiske Kirken i Frankrike (EPUdF) å ta noen modige steg. I stedet for å la seg overvelde av mismot på grunn av nedgangen i statistikkene, som også er en realitet i EPUdF, så valgte Synoden å legge vekt på vitnesbyrdet og tjeneste gjennom ord og handling som kirkens viktigste oppdrag i verden og for verden. Dette er et skritt kirken tar i tro, og det gir håp.

I 2021 startet kirken et arbeid som de kalte «Misjon og tjeneste». Målet med arbeidet var å styrke kirkens misjonale identitet gjennom en klargjøring av kirkens misjonsoppdrag. Og som en konsekvens, også rigge kirken for å kunne gå frimodig gå inn i dette misjonsoppdraget – å være vitner for evangeliet i vår samtid.

Kirken satte derfor ned en arbeidsgruppe på fem medlemmer, hvor blant annet NMS, gjennom seksjonsleder for Europa & Brasil, ble invitert med inn i arbeidet. Den første etappen handlet om å vedta et misjonsdokument som kirken kunne samle seg rundt. Dette misjonsdokumentet ble vedtatt av den nasjonale Synoden i Mazamet i mai 2022.

Deretter fulgte oppfølgingsspørsmålet: Hvordan kan kirken, både som helhet og som store og små menigheter, styrke sin misjonale identitet for å dermed frimodig leve ut sitt misjonale oppdrag akkurat der den enkelte menigheten befinner seg og med akkurat de ressursene og talentene de besitter? Målet for den nasjonale Synoden i 2024 i Toulon var derfor trefoldig:

  1. vedta tiltak som både styrker og oppmuntrer den misjonale identiteten,
  2. gjøre kirkestrukturen mer fleksibel slik at den enkelte menighet, stor eller liten, har større forutsetninger for å gå inn i misjonsoppdraget med de ressursene og talentene de har. Forslaget var derfor å åpne opp for andre vigslede tjenester enn bare pastor, for å dermed legge bedre til rette for den enkelte menighet å ta i bruk sine ressurser og muligheter de besitter lokalt til å være vitner for evangeliet,
  3. styrke den kirkelige opplæringen med et bevisst fokus på misjon på alle nivåer i kirken.

Det var stor spenning knyttet til årets vedtak, for det å bestemme at kirken skal åpne opp for nye vigslede tjenester, samtidig som den lokale menigheten får bestemme

Synode delegater

Synode delegater Foto Daniel Cassou

hva disse skal innebære i praksis, må sies å være et modig steg for kirken. Hos noen kan denne tjenesten være en diakon, hos andre en evangelist, hos andre igjen en ungdomsarbeider osv. Det som skal være styrende, er den lokale menighetens talenter og muligheter for å styrke sitt misjonsoppdrag i det å være vitner for evangeliet akkurat der de befinner seg.

Så selv om det ble lange nattetimer for det nasjonale rapportørteamet for å inkludere alle forslag og tilbakemeldinger fra synoden, var det rørende å oppleve en samlet synode som stemte gjennom vedtakene med overveldende flertall.

Dette må sies å være et modig steg for kirken. Men avstemningen vitner mest om en vilje og mobilisering for endring. Det vitner også om tillit til at Gud vil gå med i endringene, og at til og med en relativt liten kirke har sin plass og sitt kall til å være en modig og frimodig kirke av vitner for evangeliet.

Dette vedtaket tenner en gnist av håp og forventning og jeg er både takknemlig og stolt over å ha fått deltatt i denne prosessen.

Les innlegget →

Kan «Use Your Talents» være et verktøy for vanlige menigheter i Europa og Norge?

I april samlet NMS over hundre deltakere på en nettverkssamling i Tallinn. Her fikk vi blant annet innsikt i hvordan «Use Your Talents» (UYT) også kan være en ressurs for den lokale kirken og menigheten i en europeisk kontekst.


Pastor Volafeno Anna Mangel fra EPUdF, Frankrike

UYT er en tilnærming som NMS har implementert i mange av våre prosjekter i Afrika og Asia. Men det store spørsmålet som vi har strevd litt med er hvordan UYT kan være et nyttig verktøy også for lokale menigheter her hos oss i nord. Dette var spørsmålet som pastor Volafeno fra den franske protestantiske kirken ønsket å utforske nærmere, og som hun ga oss noen innledende refleksjoner på i Tallinn. Vi har derfor sendt Volafeno noen oppfølgingsspørsmål for å få litt inspirasjon til hvordan UYT kan være til nytte også for oss i en europeisk kontekst.

Før vi starter, fortell oss litt om deg selv.

– Mitt navn er Volafeno Anna Mangel. Jeg er pastor i Den Forente Protestantiske Kirken i Frankrike. Dette er er en luthersk-reformert kirke. Jeg er ansvarlig for sognet South Finistère (Quimper og Léchiagat), i Bretagne på vestkysten av Frankrike. Før jeg ble pastor, underviste jeg på både barneskole og senere på universitet og var deretter leder på et aldershjem og et sykehus. Jeg har teologisk, litterær, juridisk og økonomisk utdanning. For meg er prestetjeneste erkjennelsen av å kunne kombinere min tro og min yrkeskarriere.

 

Du har skrevet en forskningsoppgave i praktisk teologi om Use Your Talents (UYT). Hvorfor valgte du UYT som tema?

– Fra da jeg begynte på studiene i teologi var jeg fascinert av misjon. Jeg er litt usikker på om bakgrunnen for dette var for å bedre forstå sammenhengen mellom kristendom og kolonisering på Madagaskar, da jeg er av gassisk opprinnelse, eller er det fordi jeg er overbevist om at troen på Guds kjærlighet møter menneskets behov i dag? Kanskje begge deler samtidig. Fra et pastoralt perspektiv var jeg derfor på utkikk etter en misjonsmetode og tankegang som ville tillate meg å utvikle kirken. Og en dag da jeg deltok på et seminar i et økumenisk misjonsforum kalt AFOM (Association Francophone Ecuménique de Missiologie), hørte jeg Sandra Bischler fra NMS snakke om Use Your Talents. Da sa til meg selv at jeg hadde funnet det jeg søkte. Og for å bedre forstå erfaringene med UYT, valgte jeg derfor dette som tema for min forskning.

 

I NMS ble UYT utviklet på Madagaskar og senere i andre afrikanske og asiatiske land. Men konteksten til Den europeiske kirken er svært forskjellig fra den i disse landene. Hvorfor tror du UYT kan være et nyttig verktøy/tilnærming å ta i bruk også for tradisjonelle europeiske menigheter?

– Faktisk ble UYT utviklet på Madagaskar og deretter implementert i andre land i Afrika og Asia med formål om samfunnsutvikling, innenfor et perspektiv av helhetlig evangelisering, i tråd med misjonstradisjonen til NMS. Guds kjærlighet blir manifestert når menneskers sosioøkonomiske velvære likestilles med deres åndelige velvære. Dette kan for eksempel skje gjennom etableringen av et felles gårdsbruk drevet av medlemmer av menigheten for å møte de grunnleggende behovene til medlemmene.

– I utgangspunktet kan vi tenke at tradisjonelle europeiske menigheter ikke lenger anser kirken som en leverandør av sosioøkonomisk velvære på individnivå da det i dag ansees som statens rolle å gi sosial beskyttelse. Holdningen er ofte at det er kun de mest trengende som skal få hjelp av diakoni.

– Med en slik holdningen registrerer jeg to ting:

– Det første aspektet er det jeg beskriver som «selv-sekularisering»: Våre kirker begrenser seg til å være forsørgere kun av åndelige goder. Sekularisering og sekularisme, til og med den franske sekularismen, som er faktorer utenfor kirken, utgjør bare en del av problemet med nedgangen i den sosiale betydningen til historiske tradisjonelle menigheter. Dette er også noe kirken selv bidrar til gjennom en slik begrensning.

– For det andre gir begrepet diakoni og kampen mot fattigdom i våre menigheter en assosiasjon til hvordan man forstod bistand til fattige på 1800-tallet. Omsorgsmottakeren er forskjellig fra omsorgsgiveren, de er verken likeverdige eller partnere.

– Et av bidragene til UYT, utviklet i menigheter der medlemmene og samfunnet selv sliter økonomisk, er å fokusere på verdsetting, styrking og myndiggjøring av hver enkelt persons handlingskraft i fellesskapet, basert på deres talenter. Dette representerer, etter min mening, de gode nyhetene i Jesu Kristi lære: et hvert menneske, skapt i Guds bilde, kan, takket være Jesu Kristi verk, stå oppreist foran Gud i sitt liv. Dette er det individuelle bidraget til UYT.

– På det kollektive nivået, ved å skape et lærende fellesskap i menigheten, styrker UYT fellesskapet, og gir det en kollektiv handlekraft som er mye mer enn summen av den individuelle handlingen til hvert medlem. Denne kollektive handlekraften, takket være partnerskap med andre foreninger og institusjoner, lar medlemmer og ikke-medlemmer av menigheten se Kirken som sosial kapital.

– Et konkret eksempel kan være når en menighet med en stor sal og mulighet for å sette opp teaterforestillinger låner denne til en skole. Dette vil bidra til å etablere relasjoner. Som en gjensidig gest kan skolebarna lage gratulasjonskort til de eldre i menigheten. Dette oppdraget kan sees som en del av Guds tjeneste i verden. Disse partnerskapene og relasjonene, gjennom ekstern kartlegging av ressurser, gjør at menigheten kan tilføre verdi til lokalsamfunnet der den er lokalisert.

– En annen fordel med UYT for tradisjonelle europeiske menigheter er å fremme eller styrke nettverksbygging i den lokale menigheten. Kirken er mer enn et sted hvor vi samles for å be og høre ordet; det er et sted for fellesskap, hvor vi sammen lærer å leve i og for Guds rike. Det er i dette kirkelige fellesskapet, familiens hus for Guds barn, at livet virkelig utfolder seg.

 

Hva er dine fremtidsplaner for UYT?

– I løpet av min masterforskning fremmet jeg en konseptualisering av UYT; en omskriving av UYT som kan brukes i Europa. Nå, som en del av min doktorgradsforskning i praktisk teologi, ønsker jeg å utforske hvordan denne tilnærmingen til kirkeutvikling kan tilpasses og utvikles i ulike europeiske kontekster. Er den egnet for tradisjonelle europeiske menigheter? Er metoden tilstrekkelig fleksibel til å kunne tilpasses forskjellige settinger? Med andre ord, jeg tar sikte på å fullføre den siste delen av metodikken innenfor praktisk teologi, som innebærer å verifisere de påstandene som er fremsatt.

Hvis det er norske menigheter som ønsker å teste ut UYT i praksis, og utveksle erfaringer med pastor Volafeno, så ta gjerne kontakt med NMS.

Les innlegget →

Et vitnesbyrd om tro og enhet: Innvielse av kirken i Champigny

Champigny, en rolig forstad i utkanten av Paris, opplevde et historisk øyeblikk søndag 10. mars da dørene til deres nye kirke ble åpnet for å ønske velkommen for første gang.


Mary Rakotovao, NMS misjonær, leder nattverden.

For Mary og Rafi, våre to dedikerte misjonærer som har jobbet i Champigny de siste to årene, markerte denne innvielsen ikke bare begynnelsen på en ny fysisk struktur, men et vitnesbyrd om et stort engasjement fra en menighet som ivrer etter å aktivt delta i vitnesbyrdet om Guds kjærlighet og enhet.

Forventningene som ledet opp til innvielsen av den nye kirken var til å ta og føle på. Kirken ble offisielt overdratt til menigheten allerede i desember, men på grunn av fortsatt pågående arbeid inne i kirkesalen fikk menigheten aldri anledning til å teste ut kirken før innvielsessøndagen. Så denne åpningssøndagen ble virkelig «le grand finale» hvor man tok i bruk kirkerommet for aller første gang. Og det med en fullsatt kirkesal som rommer 300 personer. I frykt for å bli for mange måtte alle deltakerne registrere seg på forhånd, noe som resulterte i at man måtte si nei til nesten hundre mennesker som ønsker å komme og bivåne åpningen. Så for å sikre inkludering av alle ble seremonien derfor også sendt direkte over internett, slik at de som ikke klarte å sikre seg en plass, allikevel kunne delta i feiringen på nettet.


Koret synger.

Mens den eksterne støtten og interessen fra det bredere kirkefellesskapet var bemerkelsesverdig, med mange prester og nabomenigheter som ønsket å delta på åpningsgudstjenesten, var det engasjementet til de lokale menighetsmedlemmene som virkelig resonerte. Hvert aspekt av innvielsen ble nøye koordinert, med team utpekt for velkomst, matlaging, servering, lyd og teknikk og rengjøring. Deres kollektive innsats forvandlet arrangementet til en gledelig affære og understreket Champigny-menighetens etos av fellesskap og tjeneste.


Seksjonsleder for Europa og Brasil, Sandra Bischler frembrakte en hilsen på vegne av NMS.

Den opprinnelige kirken fra 1958 har vært et hjem for dåp, konfirmasjoner, ekteskap, begravelser og utallige delte øyeblikk for mange mennesker. Den sto stolt helt til 2016, da den måtte vike plass for den fremtidige Metroen i Grand Paris Express. Grand Paris Express-prosjektet tvang menigheten til å gi vei for den kommende metrostasjonen. Åtte år senere åpnes en ny kirke sine dører, rett utenfor Metro-stasjonen, med alle de mange reisende som vil passere forbi hver dag. Dette er en unik mulighet for Champigny-menigheten. Kirkens tilstedeværelse, strategisk plassert langs veien hvor det forventes at omkring 50 000 daglige pendlere kommer til å passere, gir nemlig en unik mulighet for utadrettet arbeid og engasjement med det lokale samfunnet. Denne muligheten symboliserer ikke bare en fysisk struktur, men kirkens store glassdør med innsyn til en stor skjerm hvor kirkens symbol får lyse, er også et symbol for håp og nestekjærlighet – en invitasjon til alle som passerer forbi til å oppleve varmen og inkluderingen innenfor kirkens åpne dører.


Regionspresident Samuel Amédro.

Innvielsen av Champigny-kirken handler ikke bare om en ny bygning; det er et vitnesbyrd om vekst og utvikling av en menighet som ønsker å forplikte seg til å spre Guds kjærlighet og håp til denne verden. I søndagens tale, som ble holdt av regionspresident Samuel Amédro, ble vi alle minnet om at vi som tror er alle allerede lys og salt i denne verden. Når kirkedørene derfor åpnes bredt, ønsker de velkommen, ikke bare de troende, men alle som søker trøst og fellesskap i en verden som lengter etter tilhørighet.


Menighetsrådleder, Hervé Kouamouo, viser frem glassengelen som ble gitt som en gave fra NMS.

Vær med og be for arbeidet til Mary og Rafi Rakotovao, og for arbeidet i Champigny.


Fullsatt sal i Champigny.

Les innlegget →

Fornying av vennskapsbånd og en styrking av relasjonen: Et tegn på over 40 års samarbeid

I over fire tiår har Det Norske Misjonsselskap (NMS) pleiet et tett samarbeid med kirken i Frankrike. Dette langvarige partnerskapet, styrt av formelle avtaler, står som et fyrtårn for enhet og felles mål om mer misjon i Frankrike. Nylig fikk fornyelsen av denne partneravtalen en ny dimensjon da Emmanuelle Seyboldt, kirkepresident, sammen med ansvarlig for internasjonale relasjoner, Ulrich Weinhold, ønsket å ta turen til Norge og til NMS sitt hovedkontor i Stavanger for å signere avtalen.


Helge Gaard, Emmanuelle Syboldt, Ulrich Weinhold, Sandra Bischler og Haakon Kessel. Foto: Maria Indrøy Risanger

Tradisjonelt er det NMS-ledelsen som reiser til partnerens hovedkontor for å fornye partnerskapsavtalene. Denne gangen ble det imidlertid foreslått en ny tilnærming, og dermed fikk vi i NMS anledning til å være vertskap for ledelsen i Den Forente Protestantiske Kirken i Frankrike (EPUdF) her i Norge. At kirkepresident Emmanuelle Seyboldt og ansvarlig for internasjonale relasjoner, Ulrich Weinhold, faktisk tok seg tid til å bruke fem dager sammen med oss her i Norge ble møtt med ekte takknemlighet og begeistring fra NMS sin side. For oss var dette en unik mulighet til å vise frem både organisasjonens bredde og dybde, samtidig som besøket gav mulighet til litt større innblikk i den rike variasjonen av norsk kirkeliv.

Reisen startet i Oslo, der de besøkende ble introdusert for Lilleborg kirke – som både rommer NMS-kontorer og samtidig er et symbol på NMS sitt samfunnsengasjement og diakonale aktiviteter i hovedstaden. Delegasjonen fikk utforsket temaer om bærekraft og sosialt ansvar, og fikk være vitne til den transformative kraften av tro satt ut i praksis. Et møte med preses Olav Fykse Tveit og hans team på Kirkens Hus understreket også betydningen av tverrkirkelig dialog og samarbeid.


På besøk hos Den norske kirke: Helge Gaard, Haakon Kessel, Sandra Bischler, Einar Tjelle, Mirijam Syltebø Endalew, Beate Fagerli, Emmanuelle Syboldt, Olav Fykse Tveit og Ulrich Weinhold

Deretter fortsatte turen til Karmøy med en omvisning i Avaldsnes kirke, hvor generalsekretær, Helge Gaard, gav oss litt innblikk i regionens rike historiske og kirkelige arv. Oppholdet i Stavanger viste seg å være like givende, med møter som spente fra diskusjoner med NMS-ansatte til engasjement med lokale kirkeledere og ungdomsgrupper. Reiseplanen inkluderte blant annet et besøk til Ålgård kirke og meningsfulle utvekslinger med både Stavanger-biskop, Anne Lise Ådnøy og organisasjoner som NMSU og IMI-kirken – hver med sitt unike perspektiv på troens betydning i praksis.

Et av flere høydepunkter på turen var besøket til Ukirke i Stavanger sentrum, etterfulgt av en omvisning ved VID og Misjonsarkivet – et historisk arkiv som dokumenterer NMS sitt arbeid siden oppstarten i Paris i 1983. Etter hvert som uken gikk med et tettpakket program, ble det klart at ut over formelle avtaler, var reisen et bevis på varige vennskapsbånd og en felles visjon.

I etterkant av besøket sitter vi i NMS igjen med en opplevelse av et styrket partnerskap og vennskap mellom NMS og EPUdF. Denne styrken ligger ikke bare i relasjonens lange levetid, men i gjensidig inspirasjon som tenner håp for fremtiden også i en europeisk kontekst. Når NMS ser frem mot de neste seks årene med misjonssamarbeid med EPUdF, gjør vi det med fornyet styrke og en dyp tro på den transformative kraften i enhet og felles mål.


Kristin Tjelle viser oss arkivamteriale fra NMS sitt arbeid i Paris på 80-tallet

Les innlegget →
Flere blogginnlegg

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp