Unge gumuz underviser unge mao og komo

Det er en gammel visdom at undervisning fra utlendinger kan være spennende, men ofte irrelevant eller ut av kontekst. Det blir mye mer troverdig hvis en av de egne snakker om det som er aktuelt og relatert til menneskenes hverdag.

Lozran og Hambisa (f.v.) er to unge gumuz som er selvsikre nok til å holde et kurs – et forbilde for mange unge fra minoriteter i Etiopia

Slik var det da Hambisa og Lozran var i Tongo ved det nye kultursenteret der og holdt et kurs for elever som mottar skolestøtte fra Mao Komo kultursenteret og Begi Gidami Synoden. I fjor hadde de to vært på disippeltrening i Sør Afrika og Uganda, og Hambisa har vært på Madagaskar og i Kamerun. De to har altså sett litt av verden, men samtidig tilhører de en minoritetsgruppe fra utkant-Etiopia, og kan identifisere seg godt med mao og komo.

Både prosjektet som drives gjennom kultursenteret og Mekane Yesus synoden i Begi støtter unge mennesker som er flinke på skolen, men ikke har råd. Dette gir oss ikke bare muligheten til å bidra til bedre utdanning blant folkegrupper som er blant de lavest utdannede i hele Etiopia, men det gir oss også sjansen til å nå rett inn i ungdomskulturen til den nye generasjonen.

Hambisa og Lozran holdt et to-dagers kurs for 16 interesserte ungdommer. Hovedfokuset var på ungdommer og sosialt liv. De snakket om enhet og fred mellom folkegrupper, men også identitet og stolthet over egen gruppe. Likestilling mellom kjønn var også en viktig del av kurset som ble holt på språkene amharisk og oromo, med innslag av både gumuz, gwama og andre språk.

Asadik og Abdusamed som jobber ved kultursenteret organiserte at alt var på plass i Tongo. Samarbeidet mellom de to muslimske guttene og de to kristne er veldig bra, og er i seg selv et flott symbol på enhet og samarbeid som jeg er sikker på at de andre fikk med seg. Resten av gruppa tilhørte også ulike religiøse og etniske grupper. De snakket og lekte sammen, og vi er sikker på at de gikk hjem med en bedre og mer praktisk forståelse av samarbeid på tvers av ulike grupper enn de hadde før de kom.

Dersom du lurte på hvorfor Hambisa og Lozran snakket om klær, så var det for å illustrere respekt. Mennesker er raske med å dømme andre som kler seg ulikt – hodeplagg vs. ikke hodeplagg, bukse vs. skjørt, osv. Poenget til Hambisa og Lozran var at vi må vise hverandre respekt og toleranse uansett hvordan den andre går kledt.

Tekst: Sophie Küspert-Rakotondrainy

Foto: Asadik Habte og Mparany Rakotondrainy