Kirkedører åpne for alle?
I 12 dager fikk de fire ungdommene fra Kamashi mye inspirasjon fra ungdommene i Kamerun. De besøkte forskjellige kirker og ungdomsgrupper rundt Ngaoundéré. Til gjengjeld delte ungdommene fra Kamashi sine historier og musikk med de de møtte. Undertegnede reiste sammen med dem, og kan bekrefte at vi hadde en veldig fin tid!
De sa at de er veldig takknemlige for å få denne muligheten til å møte «les jeunes de Ngaoundéré». Her er deres tilbakemeldinger:
Hambisa Ayana (25), engasjert ungdomssenterleder som brenner for likestilling mellom etniske grupper
Hambisa, ungdomsprosjektkoordinator: «Jeg så mange ting i Kamerun, for eksempel unge som synger i kirken på sitt språk. Jeg liker dette veldig godt. Jeg ønsker at mitt språk kan være en del av vår kirke også. Vi besøkte også en menighet ved Universitetet. Under besøket så vi ungdommer som viste oss forskjellige kulturer, og de hadde en teateroppvisining som de fremførte med selvtillitt. Folk danser og gleder seg over sitt mangfold sammen. Prester og kirkeledere lar dem vise det. Derfor, la oss også ta med det til vår kirke; ingen skam ikke frykt for å vise vår identitet. La oss åpne døren for alle.»
Addise Ferede (26) vil at jenter skal bli hørt i kirken og at ungdommene skal bli tatt på alvor
Adisse, regnskapsfører for ungdomsprosjektet: «For meg var alt nytt. Jeg kunne se at unge jenter snakker fritt – jeg har ikke sett det i mitt samfunn. Alle likte a forkynne evangeliet sammen, uansett om de var jenter eller gutter, ungdom eller voksen. Ingen var flaue over å vise sin kultur. Selv de voksne kunne danse og være sammen med ungdommene. Det har jeg ikke sett i mitt land, min kirke eller i mitt liv. Tror du at våre prester eller lærere vil danse og ha det gøy med oss? Jeg vil gjerne endre det i familien, kirka og samfunnet mitt.»
Historien fortsetter under bildet
Zegeye Belew (22) er både trist og glad etter turen til Kamerun. Når vil Gumuz ungdommer i Etiopia ha samme posisjon som de unge i Kamerun?
Zegeye, student og frivillig på ungdomssenteret: «Jeg er veldig takknemlig for å få denne muligheten, takk til Gud og alle som var involvert i programmet. Jeg følte meg glad da jeg så unge mennesker, spesielt jenter, synge og danse lykkelig i kirken. Jeg føler at de har kun glede i å be og takke Gud. På den andre siden var jeg også trist fordi mitt samfunn, min kirke, fortsatt er så langt fra denne gleden. Spesielt for minoriteter som meg – jeg vet ikke når jeg vil ha denne muligheten til å snakke fritt i min kirke. Jeg har et stort ønske om fremtiden, og jeg vil ikke være stille før Jesus har banket på døren til alle. For han er troen det aller viktigste, ikke regler. Vår kirke har for mange regler. Vi må gjøre en endring i vår kirke fordi det er så mye vranglære. Jeg er klar til å dele min glede og min sorg for å bringe forandring i vårt samfunn.»
Emanesh Wana (19) som også var på utveksling på Madagaskar – full av nye ideer for Blånildalen
Emanesh, student og frivillig på ungdomssenteret: «Jeg er så glad for at jeg ble med på denne turen. Selvfølgelig var det en utfordring fordi vi ikke snakket fransk. Men jeg så at selv om vi er forskjellige og ikke snakker samme språk, åpner folk døren for oss, og de deler sine historier med oss. De likte å være sammen med oss for å vite mer om vår kultur. I kirken i Kamerun kunne jeg synge og danse som jeg ville, jeg likte det godt. Jeg gleder meg veldig til å komme hjem og dele dette med mine venner og familie. Jeg vil vise dem hvordan unge mennesker i Kamerun uttrykker seg. De har selvtillit, og prestene og kirkelederne lytter til dem. De lot dem delta i kirka.»
Tekst og foto: Mparany Rakotondrainy, oversettelse: Sophie Küspert-Rakotondrainy