Kraften i helbredelse
Abraham Gahanos historie:
Abraham Gahano, en prest fra Ale-samfunnet sør i Etiopia, bar vekten av mange år med tap og traumer. Da han vokste opp midt i de vedvarende voldelige konfliktene mellom Ale- og Konso-folket, var Abraham vitne til store ødeleggelser og tap av liv, hjem og eiendom. Hans eget hus brent ned til grunnen under et voldelig angrep, og etterlot ham nødlidende og uten mat eller husly.
I årevis ble Abrahams sorg forsterket fordi andre ikke kunne forstå dybden av sorgen hans. Som prest ble det forventet at han skulle være en styrke og støtte for samfunnet sitt, men selv slet han med stor sorg som han ikke kunne dele med noen.
«Jeg hadde alltid følelsen av at ingen forsto smerten min. Som prest ble det forventet at jeg skulle være sterk, men hjertet mitt var tungt av tap. Jeg bar det i det stille, og tenkte at ingen ville forstå det uansett.»
Simret Fekadu fra SIL går med deltakerne gjennom de forskjellige stadiene ved et trauma: den første fasen er sinne og fornektelse.
Da Abraham deltok i traumebehandlingen, var han usikker på hva han kunne forvente. Likevel viste den ukelange workshopen seg å være en livsendrende opplevelse. Abraham lærte at helbredelse begynner med å anerkjenne og uttrykke sorg. For første gang var han i stand til åpent å dele smerten sin, og gjennom dette fant han en følelse av forløsning.
«Jeg tillot meg aldri å gråte før, men i det rommet følte jeg meg trygg til å gråte. Da jeg delte sorgen min med andre, skjønte jeg at jeg ikke var alene. Det øyeblikket jeg åpnet meg var begynnelsen på min helbredelse.»
En av de viktigste leksjonene for Abraham var å kunne lytte og tilby trøst til andre uten å dømme. Han kunne være tilstede for andre og lytte med empati uten å komme med raske løsninger.
«Nå vet jeg hvordan jeg kan trøste andre uten å legge på byrden deres. Jeg lytter, jeg gråter med dem, og jeg hjelper dem å forstå at helbredelse tar tid. Denne workshopen har gjort meg til en bedre prest og et bedre menneske.»
Solomon Osomas historie
Solomon Osoma, en bibeloversetter fra Konso-samfunnet i det sørlige Etiopia, hadde brukt år på å undertrykke en skjult tristhet som fortærte ham. Selv om han hadde en respektert posisjon i samfunnet, var den psykiske smerten fra en misbrukserfaring i egen familie noe han bar alene. Over tid ble denne sorgen så overveldende at Salomon til og med vurderte å ta sitt eget liv. Bare hans dype tro hindret ham fra å sette tankene sine ut i livet; isteden slet han stille med traumet sitt.
«Jeg ble respektert i samfunnet mitt, men innvendig holdt jeg på å dø. Jeg kunne ikke dele smerten min med noen,» innrømmer Solomon. «Tristheten var for stor, og jeg tenkte at jeg måtte bære den alene».
Da Solomon fikk vite om workshopen, var han nølende, men bestemte seg til slutt for å delta i håp om et gjennombrudd. I løpet av uken fant Solomon motet til å dele smerten sin med andre, og gjennom denne prosessen så han at han ikke var alene. For første gang tillot han seg selv å gråte åpent og snakke om kampene sine.
«Jeg trodde aldri jeg kunne snakke om overgrepene jeg gikk gjennom. Men da jeg delte det med gruppen, kjente jeg en enorm vekt løftet av brystet mitt. Jeg var i stand til å åpne opp og innse at helbredelse kommer fra å dele smerten vår og gjennom å hjelpe andre.»
En av de største lærdommene for Solomon var å forstå at lidelse er en universell opplevelse. Workshopen lærte ham at helbredelse starter ved å anerkjenne smerte og tillate seg selv å sørge sammen med andre man stoler på. Denne erkjennelsen var dypt transformerende for ham.
«Gjennom å dele historien min begynte jeg å se at smerten min ikke var noe jeg måtte skjule. Da jeg hørte andres historier forsto jeg at alle har sin byrde å bære, og helbredelse er mulig når vi møter utfordringene sammen.»
Håpet ved traumebehandling er at alle klarer å komme til siste stadiet – begynnelsen av et nytt liv.
Abrahams og Solomons historier er bare to eksempler på transformasjonskraften til traumebehandling. Etter hvert som flere samfunnsledere blir opplært til å lede helbredende lignende grupper, vil ringvirkningene av fred og forsoning fortsette å spre seg. Disse historiene viser at et samfunn eller et enkeltmenneske selv med alvorlige traumatiske opplevelser kan begynne den lange reisen mot helbredelse og gjenoppretting.