Den farefulle ferden
Som 20 åring så Hana ikke noen annen utvei enn å avslutte utdanningen ved universitetet for å jobbe fordi familien trengte penger. «Flere av vennene mine fortalte at det fantes gode jobber i Saudi–Arabia. Flere dro over som irregulære flyktninger, med forfalskede papirer, og jeg bestemte meg for å gjøre det samme,» forteller Hana
Traumatisk tur
Hana var hushjelp i Saudi-Arabia, der hun mistet rettigheter og opplevde overgrep. Hun klarte å rømme tilbake til Etiopia og skaffe seg jobb som syerske.
Hun låner penger til reisen, lover å betale dem tilbake så fort hun begynner å tjene penger. De er alle overbevist om at det vil skje. Det er jo så mange som gjør det samme nå om dagen. Forventingene er store. «Jeg kom i kontakt med en som skulle hjelpe meg over til Saudi–Arabia. Jeg skulle betale ham halvparten før jeg dro, og resten da jeg kom fram til destinasjonen, Mekka i Saudi–Arabia, forteller Hana om en reise som skal bli svært dramatisk. Først måtte vi gjennom ørkenen. Vi gikk i en uutholdelig varme, slitne, tørste og sultne. Det var en ekstrem påkjennelse, både fysisk og psykisk». Men det blir aldri tid til å hvile føttene, heller ikke da hun ankommer «det lovende land» i Mekka. «Jeg ble ansatt som hushjelp og jobbet i 20 timer i strekk uten pause. Beina mine var hovne og vonde». Men snart skal det bli verre.
Flere forsøk
Hana holder ut i tre år, før hun til slutt klarer å finne en måte å ta seg tilbake til hjemlandet på. «Men jeg hadde ingen penger. Det lille jeg hadde sendt til familien, var brukt opp, og det var mange jeg skyldte penger» forteller Hana som ikke ser noen annen utvei enn å reise tilbake til Saudi–Arabia, men denne gangen til en annen by. Der var det bare det samme som ventet henne; Hardt arbeid, ingen rettigheter og utfordringer hun ikke ønsker å gå i detaljer på. Sju år senere prøver hun på ny å finne løsningen i hjemlandet. Men heller ikke denne gangen lykkes hun. «Jeg dro tilbake til Saudi–Arabia for tredje gang. Jeg ble beskyldt for små ting, og til slutt ble jeg faktisk satt i fengsel. Jeg satt der i åtte måneder, og det var helt forferdelig, men til slutt klarte etiopiske myndigheter å sette meg fri. Jeg kom hjem, men med tomme hender,» forteller Hana.
Det er et under at hun i det hele tatt er i live. «Jeg har vært gjennom helt ufattelige ting. Flere jeg kjenner har mistet livet. Mange kommer syke hjem, og er skadet både psykisk og fysisk. Det er takket være Gud at jeg har klart meg så bra» tror hun.
Hjem i skam
Hanna er ikke et unntak, men mange prøver sin lykke i Gulflandene. Mange kommer hjem uten noe annet enn skam og skyldfølelse overfor familien som hadde samlet inn penger til reisen. Bagasjen er tom, men tung. For mange har blitt påført sår det tar lang tid å lege. Det mangler et nettverk som følger dem opp. Det er her SIM kommer inn.
Safe From Irregular Migration (SIM)
Prosjektet Safe From Irregular Migration (SIM) fokuserer på moderne slaveri, og holdningsskapende arbeid og samarbeider med utviklingsavdelingen DASSC innen Mekane Yesus kirken.
Returmigranter får hjelp til å bearbeide traumene. De får startkapital og veiledning til å starte egne små foretak som f.eks. kaffeshop og frisørsalonger.
SIM gav Hana opplæring i skreddersøm og startkapital til å starte sin egen bedrift. I dag selger hun egenproduserte klær på markedet, i tillegg til å dele historien sin til andre som vurderer å reise.
I tillegg til å møte returmigranter som Hana, er holdningsskapende arbeid mot unge som selv ønsker å migrere til Gulflandene en stor del av SIM prosjektets målgruppe. Bildet øverst er fra Kolfe menighet i Addis Abeba, hvor SIM har hatt holdningsskapende møter med mange som tenker å migrere irregulært til Gulflandene.
Med et samlet budsjett på 3, 2 millioner kroner vil prosjektet gagne 35 000 mennesker med holdningsskapende kampanjer og hjelp til returmigranter. SIM–prosjektet kurser også samfunnsledere og kirkeledere til å bli endringsagenter, fordi de er strategiske grupper folk virkelig lytter til.
Tekst: Espen Schiager Topland, foto: NMS