Menighet tar initiativ

Tidlig en august morgen ble undertegnede ringt av et ukjent nummer. På andre enden var Mr Berhanu (til høyre i bildet). «Vi ønsker at du skal komme til Lideta menighet og lære oss om fred,» sa han. Det vil jeg jo selvfølgelig gjerne, men slikt må avklares med mine medarbeidere. Derfor ringte jeg til Rev Dr Wakseyoum, leder av fredskontoret i Mekane Yesus kirken (nr. 3 fra høyre). Rev Dr Wakseyoum hadde også hørt at menigheten ønsket opplæring, så vi forberedte en dag med workshop om «konflikt og fred».

Woinshet Hailu, organisatoren av arrangementet og pådriveren til menighetens fredskomite

I Lideta var sekretæren til fredskomiteen, Ms Woinshet Hailu allerede i full sving med å forberede. Hun organiserte et egnet rom i kirkens lokaler, inviterte frivillige og ansatte i menigheten og forberedte mat og drikke. Woinshet er selv en frivillig i menigheten. Hun er stedlig representant for et britisk IT-firma i Etiopia og et aktivt medlem i Lideta Mekane Yesus menighet. Hun tar seg ikke betalt for sitt arbeid, og ingen av de andre som hjalp til i workshopen fikk betalt. De belastet heller ikke prosjektet med verken transportpenger eller kostnader for mat og materialer.

Workshopen i Lideta ble holdt lørdag 28. august. Rev Dr Wakseyoum og Mr Keneni fra fredskontoret og undertegnede samarbeidet om innholdet. Vi begynte dagen med å snakke om hva som er fred og konflikt. Hva er vold? Ofte forbindes vold med fysisk utøvelse av vold, men vold kan også være psykisk, strukturell eller kulturell, og noen ganger kan også en kirke utøve «vold». Deretter lærte vi ulike former for konfliktanalyse.

Mange ønsker å begynne med «fredsbygging» med en gang, men mye annet må gjøres først.

Lunsj ble servert av menighetens frivillige

Det kan være fristende å ønske å begynne med å «bygge fred». Men ofte er det ikke lurt å begynne med dette uten en god analyse av situasjonen. Derfor brukte vi god tid i workshopen til å lære hvorfor det er viktig at vi ikke slurver med analysen. Vi kan ikke begynne med fredsaktiviteter før vi ser situasjonen fra ulike synspunkter og har funnet fram til faktorene som driver konflikten videre. Dessuten må vi ikke ha for høye mål. Vi kan ikke ha global eller nasjonal fred som mål. Vi må begynne i vårt eget nabolag. «Jeg skal begynne med meg selv,» sa en mann i workshopen.

Til lunsj hadde damene i Lideta laget deilig mat til alle i workshopen. Vi fikk også tradisjonell kaffe servert av de frivillige. Menigheten hadde samlet inn penger til å holde denne workshopen og ville til og med dekke transportkostnadene til oss tre som hadde hatt undervisningen. Maten spiste vi i klasserommene til menighetens barnehage. Stolene var små, men praten var god!

Ivrig gruppearbeid i kirkebenken

«Vi er så takknemlige for at dere tok dere tid for å hjelpe oss i gang med dette arbeidet på en lørdag,» sa Woinshet. Hun føler at de har fått et innblikk i hva de som menighet kan gjøre for forstå konflikter bedre og hvordan de kan håndtere dem. Men det trengs mye mer enn én dag før komiteen kommer til å føle at de mestrer noen av teknikkene vi introduserte.

Det viktigste er derimot at de føler de kan gjøre noe selv. Man trenger ikke å ha en utdannelse på dette feltet for å gjøre en positiv forskjell i lokalsamfunnet. Det viktigste er at man tør å ta fatt i ting og ikke glemmer å lytte til hverandre.

Jeg tror ikke det er siste gang vi har vært i Lideta menighet. Hvem vet, kanskje Mr. Berhanu kommer til å ringe meg igjen på en tilfeldig tirsdags morgen?

Tekst og foto: Sophie Küspert-Rakotondrainy