Utfordringer med mange morsmål

Det er viktig at barnets morsmål brukes så mye som mulig i opplæringen. Men hva skjer når en lærer bruker morsmålet sitt foran elevene, men oppdager at barna i klassen hans snakker tre eller fire forskjellige språk som er annerledes enn det han selv snakker?

En vakker morgen i april, en dag det er markedsdag i Mussa Shiwera Aidkyatte, en landsby nær Bambasi i Vest-Etiopia, besøker vi den lokale barneskolen. Skoleanlegget er fullt av støv som virvler i luften fordi barna leker ute på skoleplassen mens lærerne gjør seg klar til timen. I tillegg til mao-barna er det mange barn fra andre folkegrupper og med andre morsmål her som gjerne vil bli med i timene.

Aikali Nono er svært motivert i å undervise alle barna uansett språklig bakgrunn og å møte deres spesielle behov.

Vi går inn i et klasserom og observerer undervisningen til Aikali Nono. Han er utdannet morsmålslærer fra lærerskolen for et av mao-språkene og underviser elever i første klasse i Bambasi-mao språket. De 30 barna i klassen hans snakker imidlertid rundt ti forskjellige språk, blant dem minst to andre «mao»-språk», seze og gwama, som er veldig forskjellig fra Bambasi-mao. Hvordan kan Aikali Nono undervise Bambasi-mao-barna i å lese og skrive på deres morsmål, mens han samtidig skal ta vare på dem som ikke snakker dette språket?

På grunn av pågående konflikter og mye uro i området har mange familier måttet flykte fra andre steder til Bambasi-området og har på en måte strandet der. Da er det flott at skolen i Mussa Shiwera åpner dørene og at lærere som Aikali Nono er motivert til å undervise barn som er rammet av krig og konflikt.

Aikali Nono er en veldig motivert lærer, men han er ikke fullt ut i stand til å løse språkproblemet i klasserommet, blant annet fordi han ikke snakker verken seze eller gwama. Gjennom prosjektet har han fått opplæring i undervisningsstrategier og -teknikker for flerspråklige grupper som skal hjelpe ham med å takle språkmangfoldet i klasserommet. Denne opplæringen har gitt ham verktøy for å inkludere ulike språk i undervisningen, for eksempel bruk av visuelle hjelpemidler og gester for å øke forståelsen. Aikali Nono understreker at opplæringen har vært nyttig, og at han ser på det å ha flere språk i klasserommet som en ressurs og som en positiv utfordring. Men vi ser også behovet for å gi lærerne mer opplæring, oppfølging og støtte til å lære nye undervisningsmetoder.

Barna er ivrige i å lære å lese og skrive.

Det NMS-støttete prosjekt «Bruk av morsmål i undervisningen for minoriteter» hjelper lærere med å takle slike vanskelige situasjoner og gir dem tilgang til ressurser. Hvis barna ikke får undervisning på et språk de forstår godt, kan det hemme prestasjonene deres betydelig. Det påvirker deres evne til å forstå og engasjere seg i det de lærer, og når de sliter med å skjønne konsepter fullt ut og kommunisere ideene sine effektivt, fører det til hull i læring og utvikling. Derfor fortsetter prosjektet med å støtte lærere, foreldre og elever, og spesielt minoritetsspråklige grupper i området, for at de skal få best mulig utdanning.