Gumuz-kvinner venter på nytt alfabetiseringskurs

I lang tid har det vært  vanskelig å reise til eller i Kamashi-sonen både for folk som bor der og for prosjektmedarbeidere utenfra på grunn av mye uro og vold. I år er situasjonen mye bedre og folk ferdes igjen på veiene. Det er stor mangel på offentlig transport, men en prosjekt- eller organisasjonsbil kan igjen reise trygt.

I løpet av februar måned var prosjektteamet til morsmåls-prosjektet i Benishangul-Gumuz fra SIL i Kamashi-sonen for å se om det er mulig å gjenoppta et alfabetiseringskurs for kvinner (Gumuz Functional Women Literacy) som stoppet opp på grunn av sikkerhetsproblemer. I løpet av de siste årene var medlemmene av komitéen for kvinners leseferdighet både på kommune- og landsbynivå blitt sensibilisert om viktigheten av leseferdighet. I tillegg fikk komiteens medlemmer ansvar for tilrettelegging av alfabetiseringskurs for kvinner på sine respektive områder.

Argane Anbebe underviser i alfabetisering for gumuz kvinner. Hun er en myndig dame og har klare meninger om hvorfor kvinnene bør lære å lese og skrive – på morsmål

Under teamets opphold i Kamashi, hadde de et godt samarbeid spesielt med medlemmene til komitéen i Gilgila . Gilgila ligger 19 km fra Kamashi på vei til Agalo. Da de kom, var det  mange mennesker som var samlet, og som i lang tid hadde ventet på at skolen og undervisningen skulle komme i gang igjen.

SIL teamet spurte læreren Argane Abebe om hvordan de siste årene hadde vært, og hvordan urolighetene påvirket undervisningen hennes og generelt arbeidet for kvinners leseferdighet. Hun uttrykte sine bekymringer på vegne av gumuz kvinnene og sa:

«Da alfabetiseringskurset stoppet opp, var det et tap for hele samfunnet vårt, spesielt for kvinnene. Det ville vært så flott om kursene kunne starte på nytt og våre kvinner kunne gjenoppta lesetreningstimene. Dette hjelper dem å repetere og å huske hva de har lært, og programmet oppmuntrer dem også til å forbedre jordbruket, spare penger, og selvsagt motiverer dem til å lese og skrive på morsmålet, gumuz.»

Hun snakker også om hvem som er best skikket til å undervise kvinnene i å lese og skrive:

«Etter min mening er kvinnelige lærere mest egnet for å undervise kvinner. Dette er fordi vi kvinner har våre egne hemmeligheter som kun skal deles med andre kvinner i stedet for f.eks. mannlige lærere. Dessuten har vi gode kvinnelige lærere som er flytende i gumuz, som er morsmålet deres, og det er enkelt for andre kvinner å kommunisere med dem.

I tillegg mener hun at den gumuz-språklige befolkningen også på andre steder ville ha like stor nytte av slike alfabetiseringskurs og ber om at programmet utvides.