NMS bygger ungt lederskap – Hambisa fra Kamashi i Blånildalen forteller

Riktignok manglet Hambisa yrkeserfaring, men han snakket fire språk – gumuz som morsmål, amharisk, oromo og engelsk,  hadde en klar forestilling om hva han ønsket å gjøre, og så har han en personlighet som gjør det lett for andre ungdommer å komme i kontakt med ham. I tillegg er han alltid løsningsorientert. Når det er utfordringer, så finner han utveier. Da urolighetene førte til at det ikke var offentlig transport og veiene til høylandet ble stengt, brukte han motorsykkel langs Nilen helt til Asosa for å kunne delta i kurs og møter. Her forteller han litt om seg selv.

Hambisa:

Hambisa på besøk ved NMS kontoret i Addis Abeba.

Mitt navn er Hambisa Ayana. Jeg er 31 år gammel, gift og har to sønner. Fra april 2013 har jeg vært del av NMS sitt arbeid i Blånildalen. Jeg begynte som daglig leder for ungdomssenteret i Kamashi, organiserer musikk- og kulturprosjekter for ungdommer og koordinerer arbeidet med oversettelsen av bibelen til gumuz. Over tid fikk jeg en god del erfaring, kunne oppgradere utdannelsen min og utvide horisonten.

Disippeltreningsskole i Sør-Afrika

Ved siden av jobben hadde jeg alltid mulighet til videreutdanning, både nettbasert og ved å ta kurs og studier. I 2017 ga NMS meg sjansen til å gå på disippeltreningsskolen til Ungdom i Oppdrag i Muizenberg, Sør-Afrika, sammen med min venn og kollega Lozran Ayana. Der møtte vi unge mennesker fra alle verdenshjørner og vi ble sterkt motivert til å dele vår tro og våre erfaringer med andre mennesker. Arbeidet mitt med NMS-prosjekter innen musikk- og kultutveksling tok meg til Kamerun, Uganda og Madagaskar, noe som ga meg nye erfaringer og mange gode ideer.

Masterstudiet i Asosa

Hambisas kone og sønnene måtte klare seg av og til alene.

I 2018 fikk jeg muligheten til å innskrive meg til et desentralisert studium for master i ledelse ved Universitetet i Asosa som jeg klarte å fullføre i 2022. Enkelt var det ikke. Da jeg begynte på mitt studium i Asosa, var det uro i regionen. Dette førte til at veien til Asosa var stengt, så jeg måtte ta lange omveier for å komme dit. På grunn av problemene med transporten var jeg noen ganger borte fra familien i to eller tre måneder. Det var ganske tøft for kona mi, som måtte ta seg av småguttene våre alene. Både i Blånildalen og på høylandet førte de pågående kampene til mye frykt og stor lidelse, og i 2020 mistet jeg faren min som ble drept av geriljaen.

Til tross for disse hindringene klarte jeg å gjøre jobben som koordinator for flere NMS prosjekter og å gjennomføre studiene ved universitetet. Det er NMS som har hatt tro på meg og investert i meg. Uten NMS ville jeg ikke ha vært i stand til å gjennomføre denne kapasitetsbyggingen.

NMS bør fortsette med det viktige arbeidet

Jeg er glad for det NMS gjør i gumuz området og jeg tror at det har en positiv effekt på hele samfunnet vårt. Jeg er interessert i å fortsette å jobbe for NMS innenfor mine muligheter. Til slutt ber jeg NMS om å fortsette med det viktige arbeidet for ungdommene i regionen. Dette er en investering i fremtiden og vil sette dem i stand til å endre sine egne liv og livet til hele samfunnet både åndelig og når det gjelder levestandarden.