Ingen skole – ingen ferie

Jiregna holder på å lage lærerbøker i Komo og håper at disse snart kan brukes.

Jeg snakker med Jiregna Tesfa (26), en Komo-lærer for 2. og 4. klasse i landsbyen Penshuba i Mao-Komo-distriktet. Her har det vært politiske uroligheter i mange måneder. Mange måtte flykte fra landsbyene sine fordi geriljaen kom og plyndret, brant ned hus og drepte mennesker. Skolene har vært stengt nesten hele skoleåret og barna har derfor heller ingen ferie å glede seg til. De venter bare på at skolen skal åpne igjen. Vi vet ikke når det kommer til å skje fordi det fortsatt er utrygt og mange ikke har kommet tilbake til landsbyene sine.

Jiregna ble lærer for 8 år siden. Da han gikk i 9. klasse. Staten lette etter kvalifiserte personer som kunne bli morsmålslærere på Komo-språket. Utdanningsnivået blant brukere av Komo-språket er generelt veldig lavt. Læreren til Jiregna hadde lenge sett at denne gutten var usedvanlig rask i oppfatningsevnen og flink til både å lære og å lære bort. Det statlige utdanningskontoret headhuntet han fra skolebenken i 9. klasse og sendte ham på kurs. Det var begynnelsen på karrieren hans.

Jiregna ble lærer uten å ha gått på lærerhøyskolen. Det var først gjennom SIL-prosjektet at han ble lært opp i å lese Komo og bruke bøker. Etter flere måneder med deltagelse i ulike workshoper organisert av SIL, begynte han å undervise i Komo-språket for 2. og 4. klassetrinn. Nå har han 22 elever i 2. klasse og 34 elever i 4. klasse. I dag er Jiregna blant dem som er best i å skrive Komo. I Etiopia er det bare noen få tusen brukere av dette språket, så kompetansen Jiregna har er veldig spesiell og verdifull. Staten ønsker å gi Jiregna et stipend til å studere, men Jiregna vet ikke hva som kommer til å skje med elevene dersom han er borte over lengre tid. Det er ingen andre som kan gjøre jobben hans i Penshuba.

Angrepet på Penshuba startet for 5 måneder siden, da væpnede styrker angrep offentlige ansatte, blant dem lærere og helsepersonell. Heldigvis hadde Jiregna reist bort for å besøke faren sin som var syk. Han ble hos faren fordi det var utrygt å reise tilbake. Volden er rettet mot statlige ansatte som geriljaen anklager for dårlig styresett og manglende utvikling.

Jiregna (t.h.) på SIL kontoret i Asosa sammen med Abiot, SIL språkekspert

Etter tre måneder hos faren reiste Jiregna til regionhovedstaden Asosa hvor han nå har vært i to måneder. Her støtter han SIL-prosjektet som produserer materiell for ulike minoritetsspråk. Han er glad over å kunne hjelpe til, siden han ikke kan undervise. Hver dag kommer han på prosjektkontoret for å jobbe med 1. klassse-bøkene på Komo (naturfag, matematikk, helse og kroppsøving). Prosjektgruppen har skrevet tekstene, men Jiregna hjelper til med å oversette og tilpasse tekstene til Komo-kulturen.

Jiregna savner elevene sine. Han sitter og lurer på om han skal reise hjem til Penshuba, men har så langt ikke fått lov fordi det er for farlig. Han vet ikke hvor lenge han må vente. Utdanning til elevene påvirkes veldig negativt av dette. Staten jobber hardt for å etablere fred i regionen, men det er fortsatt en lang vei å gå. Han er glad for å ha noe å gjøre mens han venter, og være med på å hjelpe Komo-språklige barn til en bedre fremtid ved å lage godt skolemateriell. Når barna forstår hva de leser, blir de glade og mer selvsikre. Det vet Jiregna. Men så må bøkene også bukes i praksis, ellers nytter de ikke. Jiregna gleder seg ikke til sommeren. «Ferie» har han hatt alt for lenge allerede.

Tekst og foto: Mparany Rakotondrainy