Tilbake til nms.no Etiopiablogg
Meny

Lovsynge Gud på vår egen måte

Last ned
Gud ga folk i Afrika mange talenter og kulturer. De er vakre, fargerike og unike. Hvorfor kan ikke disse brukes til å prise Hans navn?
Del Facebook Twitter E-post

Fem ungdommer fra Kamashi, en fra Addis Abeba og undertegnede fra NMS reiste til Soroti, Uganda i 10 dager i mars 2022. Først dro vi til Jinja for å besøke Ungdom i Oppdrag-basen, hvor det er to etiopiere fra Gambela på disippeltrening (se blogginnlegget  24.3.2022).

LES OGSÅ: Vi er forskjellige, men vi er like velkomne

Dagen etter dro vi til Soroti hvor Soroti bispedømme i «Church of Uganda» åpnet dørene for å ta imot oss. Bispedømmets ungdomsavdeling hjalp oss med organiseringen av oppholdet. Målet med besøket var musikk og kulturutveksling. Vi besøkte 3 menigheter (Damasco, Wera og Owalei) og lærte mye om å bruke morsmålet og tradisjonell musikk i kirken. Dessuten hadde vi litt tid til å se på et historisk sted kalt Kumi.

Ungdommene fra Kamashi var alle Gumuz. De var overrasket over å se hva andre kristne i verden gjør når de lovsynger Gud, og ble imponert over hvordan folk i Soroti priste Gud på sitt eget språk og med sin egen musikk. I Etiopia er musikk tradisjonelt delt inn i religiøs musikk (mezmur) og sekulær musikk (zefen). Unge kristne sliter ofte med å få aksept for kulturell musikk i kirken siden den blir kategorisert som zefen som det ikke er lov til å bruke. Videre er det forbudt å bruke tradisjonelle instrumenter i kirken. Kirker som Mekane Yesus tillater ikke bruk av tradisjonelle Gumuz melodier og instrumenter.

Historien fortsetter under bildet

Tre ungdommer, tre kulturer: F.v. Sarah fra Soroti i Uganda, Aman fra Addis Abeba og Zegeye fra Kamashi i Blånildalen.

Gruppen reiste tilbake med et sterkt ønske om å inkludere flere av sine egne Gumuz-melodier og musikkinstrumenter i gudstjenesten og ønsker i større grad å bruke Gumuz-språket i kirken. Det er annerledes i Uganda, hvor noen av de samme musikk- og rytmeinstrumentene som finnes i Gumuz-kulturen brukes til mezmur – kristen musikk.

I Salme 33, 2-3 står det:

Pris Herren til lyre, spill for ham på tistrenget harpe!  Syng en ny sang for ham, spill vakkert og rop med jubel!

Gruppa hadde noen veldig gode dager i Soroti, fikk mange nye venner og delte musikk og glede med folket der. Til slutt spilte de inn en sang sammen som kombinerer forskjellige musikkstiler og bruker både Ateso og Gumuz som språk.

Her er noen tilbakemeldinger fra teamet om denne utvekslingen.

Simachwo Hika, 19 år, student: «Jeg elsker måten folket bruker kulturelle instrumenter for å prise Gud. Jeg lærte mye av besøket. Spesielt fra menigheten i Damasco. De tok imot oss på en fantastisk måte»

To jenter fra Wera i Soroti med et tradisjonelt blåseinstrument.

Etane Mardassa, 22 år, offentlig ansatt: «Vi er i ferd med å glemme kulturen vår, men denne turen minnet meg på at Gud ga oss en vakker kultur. Når jeg er tilbake i Kamashi, håper jeg at jeg kan fortelle om dette i samfunnet. Å prise Gud med vår egen musikk og på vårt språk gjør meg lykkelig.»

Alima Getahun, 26 år, lærer: «Menneskene i Uganda delte kjærlighet og glede. I de tre landsbyene vi besøkte, tok folk imot oss som brødre og søstre. Jeg likte så godt at folk fortsatt tar vare på musikken og kulturen sin. Gud velsigne dem for å prise Gud på sin egen måte. Jeg skulle virkelig ønske at vi kunne bringe tilbake våre Gumuz-instrumenter.»

Zegeye Belew, 27 år, bibeloversetter: «Jeg følte meg virkelig hjemme i Soroti. Jeg liker godt at folk ber og synger på sitt eget språk. Gud ga oss talent og vakker kultur, men jeg vet ikke hvorfor kirken i Etiopia ikke tillater oss å prise Gud på vår egen måte.»

Hambisa Ayana, 30 år, koordinator for ungdomsmusikkprosjektet: «I ti dager her i Uganda sluttet jeg ikke å nyte musikken og maten. Folk var så snille! De har mange talenter, og de tar vare på kulturen sin. Det var sterkt å se at folk bruker sitt eget språk og sin kultur for å prise Herren. Jeg tror vi må be de gamle menneskene hos oss om å lære oss Gumuz-musikken vi allerede har glemt.»

Amanuel Buli, 35 år, musiker: «Musikk er et universelt språk. Jeg kunne se hvordan musikk kan bygge broer over kultur- og språkgrenser. Gjennom musikk kan vi enkelt kommunisere sammen. Jeg likte godt at kirkemusikken er en del av den folkelige kulturen i Uganda. Det gir meg mye inspirasjon. Spørsmålet mitt nå er: Hvordan kan vi introdusere det i samfunnet vårt?»

Se gjerne på filmen om turen – og om betydningen av morsmål og lokal kultur for misjonsarbeidet: https://www.youtube.com/watch?v=FNQrJKWw-Ek

F.v. Alima og Etane fra Kamashi,

Tekst og bilder: Mparany Rakotondrainy

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp