Vi har klart det! Ungdomsleiren for minoriteter i Gambela ble en suksess.

Nå har alle deltakerne kommet hjem i god behold, noe som ikke er en selvfølge i dagens Etiopia! Ungdomsmisjonsleiren som er en del av det NMS støttete «Mao -prosjektet» var en suksess – til tross for en nokså humpete start.

Ungdommer fra Kamashi, Asosa og Begi sammen med to lærere fra SIL Addis Ababa og ungdommer fra Gambela

I mer enn et år har vi i samarbeid med SIL Etiopia, prøvd å samle unge kristne fra minoritetsgrupper til en ungdomsleir, men det kom alltid noe i veien;  først var det opptøyer, deretter Corona, og så en veritabel borgerkrig. Nå var tiden moden, og 16 unge mennesker fra Kamashi, Asosa, Begi, Tongo, Kondala og Babo Gambel tok turen til Gambela, hvor de møtte unge kristne fra ulike etniske grupper. De møttes på tomta til den anglikanske kirken, og sammen kunne de lære, leke, feire og prise Gud i fire dager, fra 3. til 6. september.

Misjonsleiren var imidlertid nesten over før den startet: Da ungdommene fra Benishangul Gumuz ankom flyplassen i Gambela 2. september, ble de arrestert og måtte tilbringe den første natten i gården til politistasjonen, redde for å bli deportert igjen umiddelbart. Det ble aldri gitt noen begrunnelse for arrestasjonen; men det er sannsynligvis slik at nervene til politiet og militæret i Etiopia for øyeblikket er blankslitte, og man ser en mulig fiende bak hver fremmed person. Den dårlige behandlingen av politiet var en traumatisk opplevelse for de unge menneskene som fra før har mange dårlige erfaringer med statsmakten, men den hadde også en god side. Unge kristne fra Gambela overnattet frivillig med gjestene sine på politistasjonen, og også Mparany fra NMS, som hjalp til med å organisere ungdomsleiren overnattet i «frivillig arrestasjon». Denne praktiske solidariteten betydde mye for de unge menneskene og sveiset gruppen sammen helt fra starten.

Å bygge solidaritet og tillit var et gjennomgående tema for denne ungdomsleiren. Spesielt de unge mao fra området rundt Begi opplever diskriminering og forfølgelse i hverdagen, enten det er på grunn av deres etnisitet, fordi de er kristne eller på grunn av deres sosiale stilling lengst nede på rangstigen. Her opplevde de at det er mulig å bli akseptert i et positivt og åpent fellesskap uansett etnisk bakgrunn, og at hvert språk og hver musikk kan brukes til å prise Gud.

Melkame fra Kamashi begeistrer gjennom sin utstråling og sine engasjerte oppfordringer til å være stolte av sin kultur og bakgrunn.

Vertene, den anglikanske St. Barnabas-menigheten i Gambela, er et godt eksempel. Her sier det seg selv at de lokale språkene brukes i forkynnelsen, og at Gud kan prises ved å synge og danse til de tradisjonelle anywaa-trommene. Også gumuz-gruppen fra Kamashi sendte et viktig signal her. Zegeye, Lozran, Etane og Melkame, to unge menn og to unge kvinner, er rollemodeller vi kan være stolte av. De er gode ledere, og mennene fortalte stolt om sitt arbeid som oversettere av Bibelen til gumuz, mens de unge kvinnene gjorde inntrykke gjennom sin dynamikk og sin frie og praktiske måte å forkynne evangeliet på i tale, sang og dans. Melkame utbrøt entusiastisk til mao’ene:

Hvis dere kan prise Gud på deres eget språk, så gjør det da!

Tørr å slippe deg løs! Her kan du være trygg.

Selv om gudstjeneste, bønn og lovsang tok mye plass, var det et viktig mål med leiren å bygge tillit og selvtillit, knytte vennskap og utvikle lagånd. Dette ble hovedsakelig gjort gjennom lek og kreative gruppeoppgaver. Lek, sport og gruppearbeid ble ledet av Mparany fra NMS og Zenabu fra SIL, som ble veldig godt mottatt og skapte stort engasjement. Det åpnet hjerter og sinn og la grunnlag for varige vennskap på tvers av etniske grenser.

Et annet viktig punkt på programmet var rapportene fra ungdommene som ved hjelp av NMS kunne tilbringe seks måneder ved Ungdom i Oppdrag i Muizenberg i Sør -Afrika. Der kunne de lære å leve i et kristent fellesskap av mennesker med forskjellige uttrykksformer og språk, og de oppdaget at mangfold ikke er en belastning, men en berikelse. For gumuz og anywaa har det etter hvert blitt en selvfølge å synge og be på sine morsmål. Dette gjelder ikke på samme måte for de som snakker komo, gwama, opo, seze eller hozo hvor bruken av morsmålet i det offentlige krever mye mot. Men til slutt torde hozo-gruppen å fremføre en sang på morsmålet ved gudstjenesten på søndag. Et stort og modig skritt!

For Ahmet og Mitiku er det klart: »

Denne leiren har gitt oss så mye inspirasjon og oppmuntring. Det vil vi gjerne fortsette med hjemme i kirkene våre.

Mitiku er første teologi student fra mao hozo folket, støttet av et stipend fra NMS.

Som mao er både Mitiku og Ahmet en liten minoritet i sine menigheter, marginalisert og usynliggjort av flertallet. Under leiren fikk de sammen med de andre ungdommene ny selvtillit. Noen av dem vokste opp som muslimer, konverterte så til kristendommen, men de føler seg ofte isolerte i menigheten på grunn av sin bakgrunn som mao. Men nå håper de at de kan være eksempler og kan inspirere andre hozo, seze eller gwama i området til å stikke innom kirken; og når de ser at det ikke er noen motsetning mellom det å være kristen og mao, og at de forskjellige mao-språkene er gode nok til å prise Gud, hvem vet, kanskje de snart blir flere.

På slutten av disse fire dagene i Gambela var det et ønske fra alle deltakerne: dette burde ikke være den eneste gangen vi møttes! Det vil ikke være lett å bringe unge mennesker fra vidt forskjellige områder sammen i et land på randen av borgerkrig, og det er dyrt, ettersom fly ofte er det eneste alternativet når veiene er usikre eller stengte. Og likevel! En liten dråpe som kan ha stor effekt; det er det verdt å jobbe for!

Shaftu takker NMS og alle so har bidratt til at denne leiren kunne finne sted – på hozo språket!

Deltakerne i leiren sender en hjertelig takk til NMS, som ga penger til arrangementet og som har tro på at det er bryet verdt å jobbe med ungdommene fra disse små gruppene. Vi vil takke Israel og Zenabu fra SIL for kreativ video-trening og morsomme leker, de unge foreleserne fra Universitetet i Gambela, som ikke bare holdt interessante foredrag, men også deltok sosialt, Ajikune og Obang fra den anglikanske kirken for all praktisk organisering og spesielt Meher Omot og Mparany Rakotondrainy som ledet leiren. Uten dere hadde det ikke vært mulig! Men den største takken går til deltakerne som brukte mange lange og farlige dager på veien for å komme seg til Gambela.

Forhåpentligvis møtes de igjen til neste år, og da kanskje på ungdomssenteret i Kamashi!

Tekst: Klaus-Christian Küspert; foto: Mparany Rakotondrainy

Tverrkulturell gudstjeneste i St. Barnabas i Gambela.