Dette klarer vi selv! Overraskende resultater i Mao Hozo språkarbeidet

Selv om vi har møtt begrensninger på grunn av korona-pandemien i over et år, betyr ikke det at arbeidet har stoppet opp! Etter at det v<ar klart at jeg ikke ville kunne komme meg til Mao-landsbyene, ikke en gang til Asosa på lang tid, og at vi ikke ville kunne ha workshoper på SIL sitt kontor i Addis Abeba, tok Olana, koordinatoren for ordbokarbeidet, skeia i egen hånd. Han klarte å organisere en workshop i Asosa helt på eget initiativ.

Stedet workshopen arrangeres er Olana sin private lille hybel i Asosa. Utrolig effektivt og svært billig!

Begynnelsen var en samtale på video, hvor jeg beklaget mangelen på nye ord, og hvor Olana beskjedent innrømmet at han trengte hjelp av andre Hozo brukere for å finne de rette ordene. Han spurte om han fikk lov til å dra til Hozo landsbyene, informere om språkarbeidet og lete etter gode informanter. Disse måtte ha gode språkkunnskaper, komme fra forskjellige landsbyer og «være eldre menn, rundt 35 til 40 år gamle», ifølge Olana sine kriterier. Jeg var begeistret over dette initiativet og oppmuntret Olana til å dra. Resultatet var en workshop i forrige uke som ble arrangert helt uten hjelp utenfra. Grunnen til at Olana kun inviterte menn er at det fortsatt er politisk uro i området og det sees som for farlig for kvinner å reise.

Det var 5 hozo morsmåls-brukere fra Babo Gambel området i Nejo distriktet og fra Boji Gara Arba området i Begi distriktet som møtte opp i Asosa. I fem lange dager satt Olana sammen med disse «eldre mennene» og samlet et stort antall ord, hovedsakelig fra jordbruk, jakt og fiske, og fra religion og seremonier. Navnet hozo bruker vi fordi det er navnet dette språket er kjent med. Morsmålsbrukerne selv velger å kalle språket sitt ak’mo wandi.

I forveien hadde Olana gjennom video fått grundig opplæring i spørreteknikk og bruken av den nye ortografien som vi har utviklet i løpet av de siste månedene. Forberedelsen ga rikelig uttelling, og vi kommer ikke til å gå tom for arbeid de neste ukene: Olana og kollegenene hans har samlet mange hundre nye ord som nå skal klassifiseres, rettes på og oversettes til amharisk, engelsk og oromo. Hozo-ordboken kommer snart til å overstige 1000 oppføringer.

I det siste har vi hatt daglige video-møter for å klassifisere nye ord. Til venstre på bildet ser vi Olana, som selv er Mao og koordinerer arbeidet. Til høyre er Seid som hjelper med å oversette til flere språk.

Det viktigste er imidlertid den enorme iveren til Olana og de andre hozo-brukerne. De er begeistret over at de snart skal ha en ordbok på morsmålet sitt og enda mer over tanken på at de vil kunne skrive språket sitt og få oversatt de første tekstene. Dette veier opp for alle strabaser og farer som er forbundet med dette arbeidet. Det at de på grunn av korona er nødt til å hjelpe seg selv har ikke ført til noe tilbakeslag, snarere tvert imot. Det har ført til større uavhengighet og mer eget initiativ. For et år siden hadde jeg ikke drømt om at det var mulig at Olana ville finne på å organisere en workshop sammen med andre mao hozo, og at dette skulle bli så vellykket; heller ikke at vi ville kunne ha lange videomøter med informantene hver eneste dag. Olana, som frem til januar aldri hadde åpnet en PC på egen hånd, kan nå logge seg inn på zoom og bruke et lite modem for å få internett. God planlegging og gode tekniske muligheter er en viktig forutsetning, men det viktigste er viljen til å få det til!

Tekst: Klaus-Christian Küspert; Foto: Olana Lencha