God utdanning – en menneskeret

Mus’a Yako School er en statlig skole nær Bambasi i Assosa distrikt, og får støtte fra «Multilingual Education»-prosjektet som derier seg bl.a. om morsmålsundervisningen i skolen. Skolen i Mus’a har elever som snakker språket Mao Bambasi. De har «morsmål» som fag i 1. til 3. klasse. Vår samarbeidspartner SIL hjelper statens regionale utdanningskontor med teknisk støtte og med oppfølging av undervisningen. Utdanningskontoret planlegger at barn skal kunne bruke morsmålet i alle fag i hele grunnskolen fram til 8. klasse. Fedrashe på 11 år og Kalid på 10 år sammen med 13 andre Mao-barn er elever i Mus’a Yako skole. De deler en skolebenk og er ivrige etter å lære å lese og skrive språket sitt. Drømmen deres om å få hele grunnskoleundervisningen på morsmål er ennå langt i framtiden.

Fedrashe er en 11 år gammel Mao jente og går i 3. klasse ves Mus’a Yako skole.

Fedrashe, 11 år, 3. klasse

Fedrashe er ei jente fra landsbyen Mus’a Yako. Hun går på skolen hver dag og er glad for at hun kan lære språket sitt. Det tar en halvtime å gå på skolen, og en halvtime hjem igjen. Hjemme snakker familien hennes Mao Bambasi som morsmål, men hun er redd for å ikke lære det ordentlig fordi ellers i samfunnet, for eksempel på markedet, snakker folk andre språk som oromo og amharisk. Selv bruker hun mest oromo og amharisk. Siden undervisningsspråket er oromo, må hun lære alle fag som matematikk, naturfag og historie på dette språket. Derfor er hun redd for at morsmålet hennes forsvinner. Hun er glad når hun og andre mao-barn får lære språket sitt i morsmålstimene hver dag. Hun håper dette vil gjøre en forskjell for henne så kun kan beholde språket sitt. Hun ønsker at hun kunne lære alle de forskjellige fagene på morsmålet.

Kalid er en 10 år gammel Mao gutt som går i samme klasse som Fedrashe

Kalid, 10 år, 3. klasse

Kalid er en nyskjerrig og ivrig gutt på 10 år. Han er svært glad for at foreldrene hans lar ham gå på skolen. Noen av vennene hans må bli hjemme fordi fedrene deres ikke lar dem gå på skolen. Hjemme må de hjelpe foreldrene. «Jeg er heldig», sier han. «En gang kom læreren og besøkte familien og sa til foreldrene mine at jeg skulle gå på skolen. På den tiden var ikke faren min veldig glad for dette. Han sa at jeg uansett ikke ville ha bruk for noen utdannelse. Hvorfor skulle han sende meg til skolen? Så overbeviste læreren ham om at jeg måtte i hvert fall lære å skrive og lese på mao språket. Da skolen startet, sendte faren meg til skolen. Jeg var kjempelad!»

Kalid går nå i klasse 3 og sitter fremst i klasserommet. Han liker å lese på morsmålet. Han kan selvgfølgelig også lese og skrive oromo og litt amharisk. Han sier at han trenger tid til å øve på å skrive og lese språket sitt fordi det er så forskjellig og da trenger han mer øvelse enn på amharisk.

Tekst og bilder: Mparany Rakotondrainy