Kasims studentliv
Kasim er veldig nervøs når han inviterer meg på lunsj. Han tror ikke at det lille rommet der han og Misgane bor er «bra nok» for å ta imot gjester. Jeg forsikrer han om at jeg har det veldig bra på madrassen hans og at jeg liker maten godt. Sammen med meg på besøk er også Nasir Lencha som også har fått stipend fra NMS.
Både Kasim og Nasir snakker Mao-språket Akmo Wandi (Hozo/Shuluyo). De er ivrige etter å lære engelsk så de er bedre i stand til å jobbe med språkutvikling sammen med lingvister fra Etiopia og utlandet. Nivået er dessverre veldig lavt og det vil ta tid før de kan kommunisere godt på engelsk. Heldigvis er de fire Mao gutter i Asosa som alle går på engelsk (tre får stipend fra NMS) og de treffes ofte for å hjelpe hverandre med lekser og lære gloser.
«I miss Ahmed» sier Kasim. Han har lært verbet «to miss» og lager setninger. Men det er tydelig at han også savner hjemstedet sitt litt også. Det er langt til Kondala i Oromia fra Asosa, og området er preget av politisk uro. Likevel er Kasim glad for å være i Asosa. I denne regionen er ‘Mao’ en indigen gruppe og mennesker med mørkere hudfarge er mer vanlig her enn i Oromia. Dermed synes Kasim det er lettere å gå ute på gaten, gå på skolen og henge med venner, og han trenger ikke å være redd for å bli møtt med nedsettende kommentarer.
Kasim, Nasir, Olana og Kadir bor ikke langt fra hverandre og de er del av en større Mao diaspora fra Oromia som bor i Asosa. Olana har nettopp giftet seg med en Mao jente fra Tongo, og Kasim og Misgane skal gifte seg snart. Jeg tror denne gjengen med ivrige ungdommer kommer til å være del av en ny generasjon som vil jobbe for å forbedre situasjonen for marginaliserte og ekskluderte mennesker i Vest-Etiopia.
Tekst og foto: Sophie Küspert-Rakotondrainy