Å være kristen uten frykt
Det er ganske unikt at kristne fra fire ulike språkgrupper som ofte blir kalt ‘mao’ får møtes og utveksle erfaringer. I noen kirker er det bare én kristen mao familie. I samfunnet er mao’ene omgitt av muslimer, og i kirken av majoritets-folkegruppen oromo.
I en workshop i byen Asosa i forrige uke, arrangert av SIL, en av våre samarbeidspartnere i Etiopia, ba vi fire mao-grupper om å fortelle hverandre om deres liv som kristne i områdene de kommer fra. Alle fire gruppene forteller at kristne i landsbyene blir forfulgt, puttet i fengsel og noen til og med drept.
Det er generelt vanskelig å være kristen i dette området, men verst er det for mao’ene. Deres posisjon i samfunnet er svak fra før: De er i minoritet selv om de er den opprinnelige befolkningen i dette området, og de blir holdt utenfor og diskriminert i skoler og andre offentlige institusjoner. Når en mao blir kristen, risikerer de at naboene som tilhører en større etnisk gruppe og som oftest er muslimer, går aktivt inn for å gjøre livet deres vanskelig.
– Da jeg kom hjem fra et kirkemøte, ble jeg puttet i fengsel, forteller Mohammed.*
Andre forteller at ingen naboer ville samarbeide med dem om jordbruk eller hyre dem som arbeidere. De fleste mao-familiene er ekstremt fattige og trenger å bli tilbudt dagarbeid på gårdene rundt omkring. Når de som er kristne nektes arbeid, blir de lett drevet ut i enda større fattigdom. Betalingen er mindre enn 5 kr per dag, men familiene er avhengig av denne inntekten.
Mange mao-barn blir mobbet og dropper ut av skolen veldig tidlig. Verst er det for kristne mao-barn. De vil med stor sannsynlighet få så dårlige karakterer av lærerne (som alle tilhører majoritetsbefolkningen) at de ikke kan fortsette. Dette er bare ett eksempel på sjikanen kristne mao blir utsatt for.
Alle i workshopen er enige om at det å være kristen har forandret livet deres radikalt. Men det koster å være kristen. Jesus sier: «Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg“ (Luk 9,23). Hver dag må Mohammed og de andre mao kristne ‘ta opp sine kors’. Ikke alle orker dette og jeg vet om flere unge mao’er som har gått tilbake til islam fordi det gjør presset mindre. Det er ille nok som det er å være mao.
De som er med på workshopen har ikke tenkt å gi opp å følge Jesus. De ber sammen, synger, klapper og oppmuntrer hverandre. Det vi i NMS og SIL kan gjøre er å gi dem en mulighet til å bygge et fellesskap på tvers av ulike landsbyer og språkgrupper. Vi arbeider også med Mekane Yesus for å gjøre kirken mer inklusiv og hjelpe mennesker med minoritetsbakgrunn å føle seg velkommen og hjemme i kirken.
I Norge kan vi be for at drømmen til kristne mao’er skal gå i oppfyllelse: Å være kristen uten frykt.
Foto: Sophie Küspert-Rakotondrainy
*Navnet er endret.