Skolegang av skopussing

Metiku (t.h.) og hans beste venn Isayas på en benk utenfor huset til Metiku i Kamashi

Metiku Taressa må være tøff. Han har ikke råd til å tenke for mye på om det kommer til å fungere. Hvis han ikke tjener nok hver dag, kommer han ikke til å ha penger til mat og til å gå på skolen. Han går på ingeniør-linja ved Tigre Deressa videregående og forberedende skole i Kamashi. NMS-prosjekt i Kamashi har gitt han litt støtte til å gå på skolen.

Metiku tar alle slags jobber. Han planter og høster på åkrene til bøndene og bygger gjerder. Men mest av alt pusser han sko etter skoletid. Pengene deler han med de tre søstrene og broren som han bor sammen med. Faren skilte seg fra moren for seks år siden. Moren har en veldig liten lønn som ikke strekker til for å kjøpe mat til barna. Derfor kjøper Metiku sorghum (kornslag) med pengene han tjener, i tillegg til kladdebøker til seg selv og søsknene, og klær, om han har råd.

Jeg husker hvordan det var før jeg begynte å jobbe. Da jeg skulle kjøpe skoleuniform hadde mamma ikke en gang en eneste birr (etiopisk valuta).

Ungdomssenteret her i Kamashi har vært veldig viktig for Metiku. Han kommer ofte innom der før han går for å jobbe med skopussingen. Nå har han hørt om korona-viruset og er bekymret. Selvfølgelig vil han følge statens rettningslinjer for å hindre spredning av viruset. Men han er også redd for at dette skal påvirke hans arbeid. Hvis folk ikke lenger går ut på gata og får skitne sko, kan han ikke tjene penger lenger. Og da blir livet enda mer vanskelig for Metiku og familien.