Veien til Kamashi

Midt i Boka River møter vi en motorsykkel. Ellers er det svært få kjøretøy som bruker denne veien.

Endelig på tur igjen på en passe dårlig grusvei gjennom bushen, gjennom tørre skoger, over steinete åser og gjennom mange elveleier! Det er lenge siden noen fra NMS har vært i Blånil- og Didessa-dalen. Det har ikke vært mulig på grunn av politiske konflikter og stengte veier. Målet med denne reisen var først og fremst å rekruttere medlemmer til et team som er i stand til å oversette Det gamle testamentet til gumuz. For dette arbeidet har NMS tegnet en samarbeidsavtale med Bibelselskapet i Etiopia som også støttes av Det norske bibelselskapet. Oversettelsen kan starte så snart som teamet er rekruttert og ha fått nødvendig opplæring.

Siden landeveien fra Addis og vestover fortsatt er for usikker, tok Mparany og jeg fly til Asosa; derfra kjørte vi sammen med lokalkjente kolleger fra SIL østover igjen, krysset Dabbus elva over den nye broen og fortsatte via Oda og Dalati til Sedal. Veien fra Asosa til Dalati er for tiden under bygging og skal asfalteres om kort tid. Det betyr at dette området nå er godt tilgjengelig fra Asosa. En er ikke lenger avhengig av å kjøre gjennom Oromia hvor det i mange år har vært uroligheter, stengte veier og trusler mot hjelpeorganisasjoner.

I Sedal møter vi Rev. Sudi Gote. Hun blir sammen med oss til Kamashi og deltar i intervjuet for bibeloversettere

Sedal (Sirba) har tidligere vært et sentrum for NMS sitt arbeid blant gumuz folket, og vi møter flere gamle medarbeidere som er oppriktig glade for å se oss igjen. Her har vi en avtale med Rev. Sudi Gote, den første ordinerte kvinnelige presten med gumuz bakgrunn som drar sammen med oss til Kamashi som mulig kandidat for gumuz oversetterteamet.

Veien videre fra Sedal via Korka til Agalo er godt kjørbar nå i tørketiden. Dagen er varm og luften fylt med røyk fra de mange gress- og skogbrannene. Vi må krysse mer enn 40 større og mindre bekke- og elveleier med bratte skråninger. Dette viser tydelig at veien blir ufrakommelig så snart som regnet begynner. Men enda er det godt mulig å kjøre med en  firehjulstrekker, og etter 5 timer fra Sedal er vi fremme i Kamashi.

Mottakelsen i Kamashi er strålende! Ungdomssenteret er i god stand, det er fortsatt mange aktiviteter og lederen Hambisa sørger for trygge forhold. Det står i kontrast til byen for øvrig som ikke har kommet seg etter konfliktene de siste to årene. Det er verken strøm eller vann eller telefonnett, veien opp til høylandet er blitt meget dårlig og det er fortsatt farlig for gumuz folk å reise til Oromia. Stemningen blant gumuz ungdommene vi snakket med var heller oppgitt; de har visst ikke store forventninger til fremtiden, avmaktsfølelsen sitter dypt. Kirkelivet derimot blomstrer. Etter at de fleste høylandsfolkene hadde forlatt området, ble gumuz gudstjenestespråk, og flertallet av setene i menighetsrådene som hadde vært forbeholdt folk fra høylandet ble besatt av gumuz. Dette førte til betydelig større identifikasjon med lokalmenigheten og til større lokalt engasjement.

«Eksamen» for fremtidige bibeloversettere ved ungdomssenteret i Kamashi

Hovedgrunnen for reisen til Kamashi var rekruttering av et oversetterteam på 3 personer, som sammen med Hambisa som administrativ koordinator skal oversette Det gamle testamentet. Opplæringen av teamet skal skje gjennom det etiopiske bibelselskapet som er eier av dette prosjektet, og jeg selv skal fungere som konsulent med hyppige besøk av teamet som skal ha arbeidssted ved ungdomssenteret i Kamashi.

Det ble gjennomført intervju og «prøveoversettelse» med seks kandidater, hvorav i hvert fall tre har svært gode forutsetninger. Disse skal få tilbud om en prosjektstilling som oversettere. Vi håper at de kommer til å ta jobben, inkludert Rev. Sudi Gote som fikk presteutdanningen gjennom et stipend fra NMS. Jeg kommer tilbake til dette med ny artikkel når teamet er bestemt og arbeidet begynner.

Senteret er fortsatt svært attraktivt for ungdommene i Kamashi. Volleyball matchen om ettermiddagen er et fast innslag.

Inntrykket fra Kamashi som står igjen er noe blandet. Jeg er imponert over hvor godt ungdomssenteret fungerer selv etter rundt to år med vedvarende konflikter, stengte veier, frykt og mangel på det meste; jeg er videre oppriktig glad for engasjementet vi opplever i forbindelse med bibeloversettelsen til gumuz, og at det ser ut til å lykkes å rekruttere engasjerte mennesker med et høyt kunnskapsnivå til dette arbeidet. Samtidig er det smertelig å se og høre at gumuz folket og menighetene føler seg glemt og sliter med et sammensatt selvbilde. Jeg håper at det ikke går nye to år før vi fra NMS finner veien til gumuz vennene i «dalen», at jeg kan være aktivt til stede som rådgiver for oversettelsesarbeidet til tross for at jeg ikke lenger er bosatt i Etiopia, og at NMS holder sitt løfte og støtter arbeidet blant gumuz selv om det av og til kan være krevende og noen ganger til og med farlig.

Tekst og Foto: Klaus-Christian Küspert