Tilbake til nms.no Etiopiablogg
Meny

Det er lov å være forskjellig – Nye studenter ved St Frumentius

Foto: Klaus-Christian Küspert Last ned
Det anglikanske teologiske seminaret St Frumentius i Gambela har bare 15 studenter – men hver av dem er spesiell. De tilhører 5 ulike språk og folkegrupper, og de er både gutter og jenter. Nå har det kommet tre nye – støttet av NMS!
Del Facebook Twitter E-post

Vi sitter under et tre ved det Anglikanske senteret i Gambela og jeg ber de nye studentene om å fortelle:

Ababa (Moses) Nyoch (27) er Opo, en liten folkegruppe på grensen mellom Etiopia og Sør Sudan. Han er den første fra folket sitt som tar teologisk utdanning

–          Jeg heter Ababa Nyoch og er 27 år gammel. Ababa er amharisk og betyr blomst. Jeg fikk dette navnet fordi jeg ble født ved slutten av regntiden når alt er fullt av blomster. Nå kaller jeg meg Moses. Det er mitt kristne navn. Jeg er Opo. Det er en liten folkegruppe som bor i noen få landsbyer flere timers kjøring fra Gambela. Jeg er den første Opo som får teologisk utdannelse. Jeg kom hit for å lære om Guds ord, og for å kunne undervise folket mitt når jeg er ferdig med utdannelsen.

Vi kan føye til at NMS støtter et bibeloversettelsesprosjekt til Opo; Ababa er en ivrig frivillig hjelper for oversetterteamet. Markusevangeliet er allerede trykket i 300 eksemplarer – den første boka på Opo i historien!

 

Nyarierk Thiyang (28) er en av to Nuer kvinner som studerer ved St Frumentius. Hun har tidligere vært i Sør Afrika støttet av et NMS utvekslingsprogram

Nyariek Thiyang (28) kjenner vi fra før; hun er en av de engasjerte etiopiske kristne ungdommene som fikk stipend fra NMS for å delta på disippeltreningsskolen ved UiO-basen i Muizenberg i Sør Afrika. Hun forteller:

–          Da jeg kom hjem fra Sør Afrika ble jeg spurt av menigheten min om jeg hadde lyst til å studere teologi – og det hadde jeg absolutt! Oppholdet i Sør Afrika hadde gitt mersmak til å bli bedre kjent med Guds ord.

På spørsmålet om det ikke er belastende at bispedømmet ikke ordinerer kvinner svarer hun raskt at det er mange muligheter til å tjene kirken på, og at hun bare ønsker å forkynne guds ord, ikke få en spesiell posisjon i kirken. Etter en liten pause føyer hun til:

–          Men når Gambela blir et uavhengig bispedømme vil jeg kjempe for at kvinner kan bli ordinert. De kan bli like gode prester som menn.

Nyamod Kwel (19) fra Nuer folket ønsker å bli misjonær etter fullført utdanning.

Tredje nye student er Nyamod Kwel, en svært beskjeden jente på 19 år. Først ser hun bare ned, men så sier hun med fast stemme:

–          Det var mitt eget ønske å komme hit og ta utdanning i teologi. Når jeg er ferdig vil jeg dra til utlandet og bli misjonær!

Det som er spesielt med Nyariek og Nyamod er at de er de første Nuer jentene som får utdanning i teologi. Nuer folk har ofte en tradisjonell forståelse av kvinnerollen, og det er sjelden at kvinner får muligheten til å få utdanning og jobbe utenfor huset.

Den fjerde som sitter sammen med oss på benken under treet er Simon Anthar (31) som er støttet av et lite NMS stipend. Han går på tredje året og skal bli ferdig til våren. Han er den første og eneste studenten fra Jumjum folket i Abay distriktet i Sudan.

 

Simon Anthar (31) er snart ferdig med utdanningen – som best i kullet! Han er Jumjum fra Sudan;  familien hans har bodd i en flyktningeleir etter de måtte flykte fra borgerkrigen for 8 år siden.

–          Først var det svært vanskelig. Kona mi og de tre barna har levd i flyktningeleiren i Sherkole ved Asosa siden vi måtte flykte fra borgerkrigen i Sudan. Det var for åtte år siden. Nå har jeg vært her i Gambela i 3 år og ser dem bare en gang i året. Det verste var likevel at jeg følte at kravene på skolen var for høye. Jeg kunne ikke så godt engelsk til å begynne med, men læreren mente at vi bare måtte  henge med.

Læreren, Christopher Wilson fra Irland, ler bare når han hører dette; så sier han:

–          Simon er den desidert beste eleven vi har her på Seminaret. Han burde kunne ta seg en «ordentlig» teologisk utdanning, ikke bare et treårig «diploma»-kurs. Han har absolutt kapasitet til å bli en dyktig fagmann på området!

Simon selv er nok mye mer beskjeden; han håper at han kan dra tilbake til flyktningeleiren og lede den Jumjum-språklige menigheten der. Og så håper Simon at han en gang kan bli med på å oversette bibelen til Jumjum. Men hvem vet? Kanskje klarer vi å finne noen penger til å kunne støtte utdanningen hans i noen flere år!  Det er forresten ganske billig å studere ved St Frumentius. Et fullt stipend med skolepenger, mat, hybel på senteret og skolemateriell koster 17.500 kroner – for et helt år.

Tekst: Klaus-Christian Küspert, foto: Mparany Rakotondrainy

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp