Om å krysser grenser.
Prosjektet «Cross Cultural Training» ved MY-LINC (Mekane Yesus Language and Intercultural Centre) hjelper dem til å mestre disse grensekryssingene på en god og sensitiv måte.
Vi sitter i bilen på vei hjem etter et tre dagers kurs i Cross Cultural Training (CCT) i Hosanna. Med oss har vi fem deltakere som vil sitte på et stykke, og praten går høyt om hva de har lært. Deres hverdag består i å være misjonærer i et land hvor det er over 83 ulike folkegrupper, og flere av de som er med i bilen krysser språklige og kulturelle grenser i sitt daglige arbeid, men har ikke selv bevisst lært seg et annet språk. I stedet har de brukt sitt eget språk, og folket de er misjonærer blant har endt opp med å lære deres språk i stedet!
Livlig diskusjon blant deltakerne ved Cross Cultural Training i Hosanna
– Ofte når vi reiser rundt som misjonærer har vi ubevisst bedt mennesker om å bli som oss. Vi bruker vårt eget språk, og etterhvert har vi små grupper av mennesker som snakker vårt språk, synger våre sanger, kler seg som oss og oppfører seg som oss. Nå forstår jeg at det handler om å respektere andre nok til å lære meg deres hjertespråk, til å bli som et barn igjen, selv om det er en smertefull prosess, og så la dem høre om Kristus på sitt eget språk. Først da kan vi være sikre på at de virkelig forstår hva det er de sier ja til, sier en som selv kommer fra muslimsk bakgrunn.
Hans kvinnelige kollega henger seg på:
– Dette kurset er akkurat hva vi trenger i Etiopia i dag, hvor det er så mye uro og splittelse blant etniske grupper, så mye hat og så mange ting som drar oss i feil retning.
– Nå skjønner jeg at jeg burde lært det lokale språket for lenge siden! Jeg har brukt tolk, men det er som å bruke krykke heller enn å lære å gå selv, sier en annen.
MY-LINC er Mekane Yesus kirkens språk og interkulturelle senter og har til nå hatt CCT-kurs i ca halvparten av synodene til Mekane Yesus kirken, og rundt 700 lokal misjonærer er utrustet til nå. NMS har støttet dette arbeidet med prosjektmidler i de siste par årene.
Uttalelser som disse bekrefter at det er et enormt behov for å sette språklæring og kulturell sensitivitet på dagsordenen. Uansett hvor vi har vært, fra Mekele i nord, til Gisma i sør, fra Dire Dawa i øst til Begi Gidami i vest, merker vi at holdningene endres i positiv retning, og at viljen til å lære seg det lokale språket er tent. Vi jobber derfor for tiden fra MY-LINCs side med å finne en bærekraftig modell og måter de lokale misjonærene som er seriøse i sine språklæringsambisjoner kan tilegne seg det lokale språket på.