Hodet, hjertet og hender

Landsby-bibliotekar Amba lager et memory-spill på gwama språket

Skole på landsbygda i Afrika – vi har et bilde i hodet når vi hører dette: Støvete, mørke klasserom, en kladdebok her og der, ellers ikke materiell, og en lærer som står ved tavla. Dessverre er dette ikke en klisjé, men realiteten for gwama og komo-elever. Etter en workshop der vi produserte skolemateriell sammen med lærere og landsbybibliotekarer har de i det minste litt mer hjelpemidler i klasserommet.

Anne-Christie Hellenthal fra SIL* og undertegnede hadde med oss kilovis med papir, papp, tape, lim og tusjer fra Addis Ababa til regionhovedstaden Asosa der vi møtte 10 unge lærere og «bibliotekarer».

Vi lærer ikke bare med hodet. Vi lærer med hodet, hjertet, hendene og hele kroppen,

forklarte Anne-Christie den første dagen.

Dette ble en gjennomgående rød tråd hele uka. Vi satte deltakerne på workshopen fort i gang med å klippe og lime, og allerede før lunsj første dagen hadde vi ett sett med plastkort med alle bokstavene på begge språkene. Siden vi ikke hadde tilgang til en lamineringsmaskin brukte vi vanlig transparent tape til å gjøre pappkortene litt mer holdbare.

Deltakerne sorterer alfabetkort

Med alfabetkortene kunne vi gjøre mange ulike ting, som for eksempel å sortere dem alfabetisk, finne tilhørende store og små bokstaver, stave ord, og spille et spill der du må finne den riktige første lyden i et ord som læreren sier, osv.

Deltakerrne var så entusiastiske at vi allerede på ettermiddagen begynte å lage store terninger av gamle pappesker. Hvis man har en terning i klasserommet er det nesten uendelig hvor mange leker man kan leke og mattespill man kan spille. Dette skjønte deltakerne også veldig fort, selv om de fra før aldri hadde sett en terning i hele sitt liv. Det ble mye latter da vi lekte en lek der det var om å gjøre å komme nærmest tallet 13 ved å trille så ofte som man vil.

Mao Komo-prosjektet har allerede utstyrt fire landsbyer med et landsbybibliotek og en bibliotekar som tar vare på bøkene som har blitt produsert i prosjektet. Hver måned skriver de rapporter om hva de gjør med barna som kommer for å lese, og hvilke aktiviteter de gjør med dem. Materiellet som vi produserte i denne workshopen skal blant annet brukes i landsbybibliotekene.

Spill med terning laget av en pappeske

Den største utfordringen var å lage hele 90 par med passende bilde og skrift, limt på forskjellig fargede kort som kan brukes til memory og andre spill. Vi sorterte kortene i substantiv, verb og adjektiv. Til sammen lagde vi tre sett på hvert språk. Slik får de ikke bare spill, men også en mye større samling med ord som de kan lese og stave. Lærere og bibliotekarer er nemlig heller ikke nødvendigvis veldig gode til å stave på sine egne språk siden de ikke lærte dette da de gikk på skolen.

Anne-Christie og jeg var begge positivt overrasket over hvor ivrige deltakerne var. De kom til og med tidlig tilbake fra kaffepausen for å klistre tape på pappkort, og de ville ikke stoppe med å spille memory når de hadde forstått hvordan spillet fungerer.

Siste dagen begynte vi også å bruke kortene til å lage historier. Først lagde vi en kort historie med bildekortene, og deretter fant vi riktig ord til bildene slik at vi allerede hadde alle viktige stikkordene for å skrive historien. Vi skal ikke se bort ifra at det kommer noen artige historier fra disse skolene i fremtiden!

* SIL er en internasjonal kristen organisasjonen som jobber med språkutvikling og bibeloversettelse over hele verden.

Foto: Sophie Küspert-Rakotondrainy