«Jeg vil gå med det jeg har»

Foto: Tichaona Chamboko Last ned
Tich er fra Zimbabwe og går på Disippeltreningsskole i Sør-Afrika. Takket være samarbeid mellom NMS og Ungdom i Oppdrag i Muizenberg, Cape Town, har han nå fått støtte til å fortsette oppholdet sitt og dra på outreach. Han skriver dette lange og gripende brevet, som er en stor grunn til både å takke og lovprise Gud!
Del Facebook Twitter E-post

Tichaona Chamboko fra Zimbabwe har opplevd mye motgang i livet, men det er kanskje nettopp derfor han kan se Guds velsignelse

Jeg heter Tichaona “Tich“ Chamboko. Jeg ble født i landsbyen Chibi i Masvingo i Zimbabwe. Mine foreldre ble skilt før jeg ble født, og jeg vokste opp hos bestemoren min fordi min mor ønsket å fortsette skolegangen. Halvparten av familien min var kristne og den andre halvparten hadde tradisjonell religion. Min mor giftet seg senere, men ble skilt igjen etter å ha fått to barn til. Å oppdra alle oss tre var vanskelig for henne, så jeg fortsatte å bo hos bestemoren min som var bonde på landsbygda.

Som barn var jeg ikke kristen fordi familien min ba til forfedrene. Jeg ga livet mitt til Jesus i 1999. Jeg ble døpt i den katolske kirken, men ble etter hvert mer sulten på Den Hellige Ånd og begynte å gå i en Apostolisk trosmisjonskirke.

I 2008 ble den økonomiske situasjonen i Zimbabwe verre. Mange bedrifter gikk konkurs, folk mistet jobbene sine, og det ble økt vold og politisk misnøye. Det eneste som gikk oppover var kirkesektoren. Folk begynte å danne flere kirker, og de var mer opptatt av profeti om velstand og antall konverterte enn kallet til Jesus Kristus. I de tre årene jeg jobbet i kirken så jeg mer kirkepolitikk og kjærlighet til penger enn kjærlighet til Kristus.

I 2012 tok jeg avstand fra dette og fikk et kall til misjon. Jeg fortsatte likevel å løpe fra Gud fordi jeg visste at familien min ikke ville kunne støtte meg finansielt som misjonær. Da jeg mistet jobben min i en matbutikk i 2016, ble mitt hjerte fylt av bitterhet og jeg trakk meg ut av kirken. Jeg tenkte mange ganger på å begå selvmord fordi alle disse tingene var så vanskelige for meg.

Men det var da Jesus kom til meg gjennom en venn som hadde gjort Disippeltreningsskole med Ungdom i Oppdrag/Youth With a Mission (YWAM). Jeg følte at dette var min tid å fullt og helt gi meg selv til Jesus fordi jeg ville lære om Guds kjærlighet og godhet. Jeg solgte alt jeg hadde og sparte i tillegg 550 rand (ca. 330 kr). Likevel var det ikke var nok til å betale hele skoleavgiften for YWAM i Muizenberg. Jeg sa til meg selv at jeg ville gå med det jeg hadde. Gud var så trofast og god, og skolen tok imot meg selv om jeg ikke hadde nok på kontoen.

Tich sammen med barna i barnehagen i East London i Sør-Afrika

Helt siden jeg startet opplæringen, har Gud bygget meg opp igjen, og jeg har fått en lidenskap til å forkynne for alle folkeslag. Gud har gitt meg en mulighet til å dele ordet og gjøre tjeneste. For eksempel reiste vi til East London, en sørafrikansk by langs kysten av det Indiske Hav. Her samarbeidet vi med en av de lokale kirkene, og vi gjorde evangelisering i et township kalt Orange Groove. Den Hellige Ånd førte gruppen min til et av husene og full av den Hellige Ånd snakket jeg med dem på det lokale språket Xhosa. Jeg hadde aldri snakket det før, og etterpå kunne jeg ikke huske hva jeg hadde sagt. Jeg delte troen på Jesus med dem og inviterte dem til å delta i kveldsgudstjenesten den dagen.

Vi jobbet også med en organisasjon som hjelper uteliggere, og vi ba sammen. Senere hjalp vi med å dele ut mat og såpe til de hjemløse og i en barnehage. Det var et hjerteskjærende øyeblikk å se mennesker som hadde det så vondt, og se at de er fanget i narkotika og alkohol. Vi så virkelig hvordan Gud jobbet gjennom oss.

“Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.“ Galatene 2:20

Tekst og foto: Tichaona Chamboko; oversettelse: Sophie Küspert-Rakotondrainy

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp