Livet sammen

Både Ajikune og Nyariek var veldig glade for å få anledningen til å gå til Sør-Afrika. Nyariek sa flere ganger at det var et stort privilegium for henne. Videre sier hun:

Dette er den første gangen jeg har vært ute av min by, og i begynnelsen var jeg litt redd. Men i  Muizenberg, føler jeg meg så glad. Jeg har fått venner fra hele verden, for eksempel fra europeiske land som Tyskland og Nederland. De er så hyggelige mennesker! Vi er sammen og bor sammen, ber sammen og synger sammen.

Hun lærte mye fra sitt opphold i Muizenberg, og det viktigste hun lærte var at selv om vi er forskjellige, kan vi leve sammen.

Ajikune sa at han virkelig likte Sør-Afrika. Men en ting som overrasket han var den store forskjellen mellom rik og fattig, veldig moderne byer og mindre utviklete landsbyer. Videre sier han:

Under mitt opphold på YWAM har jeg sett en enhet som jeg vil si er Guds rike på jord. I den første uken handlet det om oppdraget og hva som er Guds hjerte om misjon. En ting jeg har lært er å elske din Gud med hele ditt hjerte, sjel, sinn og all din styrke og elske dine nabo som deg selv. Hvis du elsker Gud, bør du elske det han elsker.

Han forteller videre at de i forelesningsfasen hadde samling med barn i lokalområdet hver fredag. På skolen ble han godt kjent med tre gutter, en fra Tyskland, en fra USA og en fra Sør-Afrika. Han sier: «Forholdet mellom oss på YWAM var nesten perfekt, selv om det ikke vil være fornuftig å si at det er perfekt ting i verden. Måten folk brydde seg om hverandre var utrolig. Fra dette forholdet og undervisningen på skolen fikk jeg mitt første inntrykk i hvordan det er å jobbe for Gud og elske ham og elske som Gud elsker.»

I min by i Gambella elsker alle sin egen stamme, men i Guds øyne er dette ikke sant. Jeg vil gjøre mitt beste for å få unge mennesker til å forstå hvor viktig det er å sette Gud først, og alt annet er underordnet. I Gambella setter folk stammen sin først, og Jesus i andre rekke. Jeg ønsker å forandre denne holdningen.

Teamet i Djibouti etter ankomst. Ajikune og Nyariek er første og andre til venstre.

Etter oppholdet i Muizenberg reiste de på outreach til den anglikanske kirken i Djibouti sammen med fire andre ungdommer. De gjorde frivillig arbeid på YWAM senteret i Djibouti sammen med forskjellige ungdommer fra lokalsamfunnet og underviste deltid på biblioteket. Biblioteket er et mobilt bibliotek, så noen ganger gikk de rundt landsbyen for å gi undervisning for barn. De gjorde også hjemmebesøk og snakket om evangeliet. Både Nyariek og Ajikune fikk veldig god erfaring med å dele evangeliet med mennesker i Djibouti.

En del av deres outreach var å forkynne til det muslimske samfunnet i området. De forkynte i kirken og oppmuntret folk med Guds ord, underviste unge mennesker på gaten og ga engelskkurs for barn sammen med mobilbiblioteket. De følte seg veldig privilegert, spesielt på gaten og lærte om resirkulering av søppel i landsbyen. De hadde aldri gjort noe slikt i Gambela. Noen ganger var det de små tingene som påvirket dem; for eksempel å ta vare på miljøet og lære å gjenvinne ting.

Nyariek forteller:

Vi har ikke sånn i min by, alle bare kaster søppel på gaten og overalt. Jeg er veldig glad for å få denne store muligheten. Jeg håper NMS vil fortsette å gi denne gode muligheten til andre ungdommer fordi vi trenger å lære mer og gå ut for å se hva som skjer i forskjellige områder og land.

Ajikune sier:

Jeg har mye å dele med mine kolleger i kirken når jeg kommer tilbake til Gambela. Dette er en veldig god opplevelse for meg! Jeg har fått venner og lært å forstå andres kultur og hvordan jeg kan dele tro og kjærlighet. Jeg har

Ajikune (3. fra venstre) lærer ungdommene i Gambella og teamet fra YWAM en dans ved en av kirkene i Gambella

også lært at våre muslimske venner er hyggelige mennesker. Jeg hadde en misforståelse om dem før fordi jeg lærte gale ting fra mitt samfunn. Men her i Djibouti er jeg helt uenig i hva folk tenker om muslimske folk. Takket være Gud har vi fått denne muligheten. Den eneste vanskelige tingen var at vi ikke var fri til å snakke om Jesus. Det har vi heldigvis i Gambella.

Tekst: Mparany Rakotondrainy, oversettelse: Sophie Küspert-Rakotondrainy. Foto: Elza Kamadu