Tradisjonelt = økumensk

Foto: Mariyam Yohannis Last ned
Å være kristen er ikke det samme som å være kristen... Samholdet mellom de ulike kirkesamfunnene i Etiopia kan være like løst som mellom ulike religioner. Ofte oppstår konkurranseliknende situasjoner mellom kirkene, og folk fra ulike denominasjoner ber og synger svært sjeldent sammen.
Del Facebook Twitter E-post

En av grunnene til at tilbedelse på tvers av kirkesamfunn kan være så vanskelig (bortsett fra den vanlige mistilliten til hverandre), er at de har så ulike sangtradisjoner. En melodi som er typisk «pente» – altså evangelikal, er ikke syngende for en ortodoks. Og du må nok bruke både pisk og gulrot om du vil få en ekte reformert til å synge en ortodoks melodi.

Bildet viser fire menn som leser i Bibelen

Deltakerne leser i Lukas og Apostlenes Gjerninger fra den foreløpige økumenske oversettelsen av disse bøkene

Det Mariyam og Travis fra SIL gjorde på den to-ukers workshopen de hadde i Gilgel Beles i oktober var enkelt, men revolusjonært: De fikk 37 nord-gumuz kirkeledere og bibeloversettere til å bruke tradisjonelle gumuz melodier! Plutselig fant de ortodokse, katolikkene, de reformerte og pinsevennene en fellesnevner i sang og bønn. Mariyam sier:

Enheten blant katolikker, ortodokse og protestantiske kirker er så fantastisk! De er et godt eksempel på en kirke som er forent gjennom Kristus og et forbilde for hele landet.

Tradisjonelle melodier er ofte forbundet med hedensk tilbedelse og er forbudt for kristne. Når disse kirkelederne nå opphever dette forbudet og tar tradisjonene inn i varmen slås mange fluer i en smekk. Mennesker på tvers av kirkesamfunn kan tilbe Gud sammen. Gumuz språk, kultur og tradisjon godkjennes av kirken. Og gumuz folk kan endelig stå foran Gud forent og ved å være seg selv.

En mann som leser

En av deltakerne, Fasil, leser i den foreløpige oversettelsene av noen bøker i Bibelen

I workshopen lagde deltakerne en plakat på morsmålet – den første synlige demonstrasjonen av morsmålet i kirkene i nord-gumuz området (Metekel). Egentlig hadde Mariyam og Travis foreslått Fadervår, men katolikkene kunne ikke akseptere Fadervår uten et Ave Maria. Derfor ble de enige om et bibelvers som kunne aksepteres av alle. De bestemte seg for Johannes 10:11:

Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv for fårene.

Plakaten ble trykt opp i nok eksemplarer til at alle kunne ta med til sine kirker. Så nå henger den samme plakaten i ortodokse, katolske, reformerte og pinsekirker i hele Metekel. Det er historisk!

Dagmi, en av deltakerne på workshopen forteller til de andre deltakerne at han ser på dem som felles søstre og brødre:

Fra nå av vil dere ikke være fremmede for meg når jeg ser dere på gata. Dere vil være mine brødre og søstre i Kristus.

La oss håpe at dette tankesettet kan spre seg i Etiopia, og at de kristne etter hvert vil se på hverandre som ett legeme i Kristus. Et viktig steg er å anerkjenne hver person med den kulturelle bakgrunnen han eller hun har, slik at alle er like for Gud.

Tekst: Sophie Küspert-Rakotondrainy

Foto: Mariyam Yohannis

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp