Keramikk til ære for Gud?
Mao folkene som bor utenfor Mao og Komo området har ingen muligheter til å utvikle et alfabet for sine språk. Heldigvis har SIL i samarbeid med NMS i Etiopia utviklet gode metoder for muntlig bibeloversettelse og tar i bruk nye måter å forkynne Guds ord på.
7 unge menn og kvinner fra Mao Hozo folket var i regionhovedstaden Asosa i to uker i sommer. For flere av dem var det første gang de var i en såpass stor by. Det var også første gang de lærte bibelhistoriene om Sakkeus, den barmhjertige Samaritan, Bartimeus og den lamme som ble helbredet i detalj.
De hadde jo hørt historiene, men de hadde aldri mulighet til å jobbe med dem på deres eget morsmål, og fikk en dypere forståelse av meningen,
Noen stikkord på improvisert ortografi, så blir det lydopptak av en av de mest kjente bibelhistoriene.
forteller Mariyam. De jobbet i dybden og oversatte dem så muntlig og gjorde et lydopptak. Dette kan nå lett spres rundt om i landsbyene, for radio, telefoner, MP3 spiller og slikt har mange allerede fått skaffet seg til tross for lite eller ingen strøm eller nettverk.
Den andre uka jobbet de med musikk og kunst.
Hva er lovsang? Hva er kultur og identitet? Hva er egentlig kristen kunst?
Disse og flere problemstillinger jobbet gruppen med. De laget drama, sanger og danser og brukte sine egne tradisjoner.
Kan jeg prise Gud med danser fra min kultur? Det trodde jeg ikke var mulig!
Dramatisering av bibelske historier – noe helt nytt for ungdommene
Dette sier Kadir, en av deltakerne. De jobbet også med annen kunst, som for eksempel hvordan tradisjonell keramikk, bilder og vevkunst kan brukes til ære for Gud. Dette var veldig spesielt for mange, sier Mariyam. Og de var begeistret!
Jeg har skjeldent sett så begeistrede kursdeltakere og jeg er sikker på at Gud har store planer for dette lille folket! Det blir utrolig spennende å høre hva som skjer videre.
Deltakerne ber om forbønn. De vet at det de gjør går imot oppfattelsen til de fleste i samfunnet, spesielt de mer dominante folkegruppene. Men dette gjør dem bare mer bevisste om at ingen skal kunne fortelle dem hvilket språk og hvilken kultur de skal kunne bruke for å prise Gud.
Tekst: Sophie Küspert-Rakotondrainy, foto: Mariyam Yohannis