Det nytter å satse på oss!
Tawabech er en ung og selvsikker gumuz dame som ønsker å nå lengre enn kvinnene i tidligere generasjoner
Engelsk er så viktig for å kunne kommunisere med andre. Dessuten er alt skriftlige i jobben min på engelsk, så hvis jeg ikke forstår, er jeg avhengig av at sjefen min hjelper meg
sier Tawabech som er prosjektmedarbeider i Yaso prosjektområde i landsbyutviklingsprosjektet Green LiP i Blånildalen. Hun er gumuz og representerer en ny generasjon unge minoritetskvinner som vil oppnå noe i livet. Kollegaene hennes Tsehay fra Agalo Meti prosjektområde og Fatuma fra Mao Komo prosjektområde er enige:
Vi er så takknemlig for denne sjansen fra prosjektet, for vi vet jo at prosjekter tar slutt en gang. Men hvem vil vel ansette oss som er fra landet, er kvinner og attpåtil ikke kan engelsk? Jo mer engelsk vi kan, jo bedre sjanser har vi på arbeidsmarkedet.
Historien fortsetter under bildet
Engelsklærer Ebise (t.v.) sammen med Mohammed, Girma og Zara
Zara fra Tongo i Mao Komo området har også god nytte av engelskkunnskaper, men av andre grunner. Hun holder på med å lage en muntlig oversettelse av Bibelen til gwama språket. De bruker for det meste Bibeltekster på amharisk og oromo som grunnlag for oversettelsen. Men spesialistene som jobber sammen med dem kan ofte engelsk, hebraisk og gresk.
Zara holder på med en muntlig oversettelse av Bibelen til gwama språket og er en fremtidig leder for kristne fra denne mao gruppen
Når jeg nå kan litt engelsk blir det lettere for meg å jobbe med dette prosjektet og lage en god muntlig bibeloversettelse til morsmålet mitt.
Girma er grunnskolelærer og er blant annet morsmålslærer i komo for 1. til 4. klasse. På skolen hans er det ingen som er god i engelsk, og dersom noen skal undervise i engesk, er det ingen fra Mao Komo området, men folk utenfra, fra de store folkegruppene.
Tenk hvis jeg kunne være både komo og engelsklærer? Jeg kunne vise at dette ikke er en motsetning.
Isaias, Abraham og Mohammed jobber som frivillige på henholdsvis Kamashi ungdomssenter i Blånildalen og Mao Komo kultursenter i Tongo. Her tar de regelmessig imot grupper med ungdommer fra Norge. Da blir engelsk hovedkommunikasjonsspråk, men dessverre er det ikke så mange som kan engelsk, spesielt i Tongo. Mohammed har dessuten også andre fremtidsplaner:
Abraham og Isaias er frivillige ved ungdomssenteret i Kamashi og ønsker å kunne kommunisere bedre med norske ungdomsgrupper som kommer på besøk
Som frivillig ved kultursenteret driver jeg med drama sammen med ungdommene, og jeg skriver dikt og sanger på morsmålet mitt, gwama. Språkarbeid og kunst går hånd i hånd for meg. Men jeg ønsker også å kunne nå ut til andre mennesker, til og med i andre land. Å kunne engelsk vil hjelpe meg til å gjøre Mao og Komo kunsten kjent for mange flere mennesker. Vi har så mye flott kultur som ingen vet om!
Det er denne viljen til ikke å gi opp og å jobbe for å vise seg selv og andre fra minoritetsgrupper at det nytter å prøve som imponerer oss med disse engelskelevene. Til tross for at de i generasjoner har blitt fortalt at det «ikke nytter å satse på dem», nekter de å ta det inn over seg. Det er en lang vei å gå, men Tawabech, Tsehay, Fatuma, Isaias, Abraham, Mohammed, Zara og Girma går foran.
Tekst: Sophie Küspert-Rakotondrainy, foto: Klaus-Christian Küspert