Opo folket – også Guds barn
Joshua Smolders, lingvistmisjonær som er prosjektrådgiver, forteller en liten anekdote:
– En Opo mann satt i kirka og så rund seg. Han så en Anuak som hadde bibelen på sitt språk foran seg. Han så en Nuer som leste i bibelen på nuer. Hva da med oss, tenkte han. Er ikke også vi Guds barn? Hvorfor finnes ikke Guds ord på Opo?
Det er akkurat det vi gjør noe med, forteller Joshua.
Vi møter ham sammen med tre Opo menn på et kontor ved det anglikanske senteret i Gambela. Her møtes de hver dag fra kl. 9 til kl. 2 – fem urolig intensive timer med livlige diskusjoner og konsentrert leting om de rette ordene.
Opo er et nilo-saharisk språk med kanskje 10.000 brukere; det fleste bor i Gambela området, noen i Sør Sudan eller i flyktningeleirene på den etiopiske siden av grensen. Mange av dem har blitt kristne i det siste, det har blitt dannet menigheter og de første prestene har blitt ordinert. Nå er det Bibelen og liturgien på morsmålet som mangler.
– Er det kará og karà – eller kanskje kára og kàra?
Rommet fylles av ivrig, noe umelodisk plystring. Toneforskjeller spiller en stor rolle i Opo, og alt etter hvor trykket er, om tonen er høy eller lav, stiger eller faller, forandres betydningen. Josh fra Canada er spesialist. Han er både lingvist og teolog, jobber med en doktorgradsavhandling nettopp om Opo språket, og er sekundert av SIL for å lede dette oversettelsesprosjektet. Vi er nokså sikre på at Opo folket vil få en meget god og nøyaktig oversettelse! Takket være dette oversettelsesarbeidet vil Opo etter noen få år være et fult utviklet skriftspråk – som også skal brukes i skolen!
Veien vil imidlertid bli lang. Foreløpig er det kun deler av 1. mosebok og det meste av evangeliet etter Markus som er ferdig oversatt. Og når jeg følger arbeidet denne formiddagen, forstår jeg godt hvorfor det går langsomt. Det tar lang tid før gruppa er fornøyd med ett vers, oversetterne diskuterer hvert ord og prøver ut mange varianter, det diskuteres om betydninger og om rettskrivningen.
– Når noen kapittel er oversatt, tas de opp og spilles av i menighetene. Det gjør vi fordi de fleste av våre folk er analfabeter. Men også for å teste om de aksepterer oversettelsen. Hver søndag er det livlige diskusjoner om oversettelsen, men samtidig lærer vi også noe nytt om Guds ord, sier John Asit, en av oversetterne.
Vi er veldig glade for dette fruktbare og profesjonelle samarbeidet mellom NMS, SIL og den Anglikanske kirka, hvor alle bidrar med noe, og vi er sikre på at Opo folket vil få en god Bibel – for en meget rimelig pris!
Klaus-Christian Kåuspert