Høyere utdanning og jobb for minoritets-ungdommer

Mao (gwama) og komo er to minoritetsgrupper som har blitt marginalisert i generasjoner. Dula Idris, Rahamate Qontsir, Shite Bager og Sofia Gerbi er fire ungdommer som ikke har latt marginaliseringen påvirke deres pågangsmot på skolen. Likevel måtte de slutte på skolen etter 10. klasse fordi foreldrene ikke hadde nok penger til å la den fortsette utdanningen. Alle fire er fra området rundt distriktsbyen Tongo i Vest-Etiopia mot grensen til Sudan. To er gwama og to er komo.

Dula, Shite og Sofia dagen de endte utdannelsen og fikk diplom

Landsbyutviklingsprosjektet Green LiP klarte å finne disse fire ivrige elevene. Det ble bestemt at de to jentene og de to guttene skulle få et stipend for å gå på høyskole i regionhovedstaden Asosa, på Dandi Boru University.

Selv om hovedfokuset vårt innen utdanning er på barne- og ungdomsskole, og alfabetisering, ønsket vi også å kunne hjelpe noen få med høyere utdanning. Dette gir et flott signal til barn og unge om at det nytter å stå på,

sier Zakir Tofik, leder for Mao Komo prosjektområde i Green LiP.

Zakir Tofik, sammen med sin gwama kollega Asadik Habte, sendte de fire mest ivrige elevene de kunne finne til Asosa på universitetet

To av dem studerte regnskap i tre år, og to av dem sekretær. Alle fire gikk ut etter endt utdanning med meget gode resultater, og to av dem fikk umiddelbart jobb av den lokale kommuneadministrasjonen. De to andre håper å få jobb snart. Shite Bager som har fått jobb som sekretær sier:

Det var veldig spennende å få kunne komme til Asosa og studere. Jeg lærte ikke bare faglige ting, men så mye annet. Nå som jeg er ansatt i den lokale kommunen kan jeg være med på å hjelpe flere gwama og komo ungdommer som ikke har fremtidsutsikter og har det akkurat som jeg hadde det!

Universitetet var veldig fornøyd med å få elever fra Tongo – et meget sjeldent syn i høyere utdanning. Derfor bestemte universitetet seg for å skrive et takkebrev til prosjektet for at de støttet disse fire ungdommene med å få en utdannelse. Det er ikke ofte man får et slikt takkebrev fra et universitet!

Tekst: Sophie Küspert-Rakotondrainy

Foto: Illustrasjonsbilde, prosjekt og Klaus-Christian Küspert