Myndiggjorte kvinner i 2017?

Foto: Dag Rune Sameien Last ned
Å styrke og myndiggjøre kvinner i kirke og samfunn er et av målene i WEWEP programmet. Men hvordan skal man måle slike resultat? Hvordan måle at kvinner har blitt myndiggjort?
Del Facebook Twitter E-post

En av tingene vi har målt i WEWEP programmet gjennom en intern evaluering i 2017, er den økte andelen kvinnelige ansatte ledere i synodene. Og her er det lovende resultat! Ifølge tall fra fem av de seks synodene WEWEP jobber i, er det fra 2014-2017 en økning av kvinnelige ledere på hele 11%! Disse er riktignok ansatt i kvinnedepartementene på sokne nivå og har dermed ikke konkurrert med menn for å få sine stillinger. Likevel viser det til at synodene har gjort prioriteringen med å fylle disse stillingene som tidligere stod tomme. I motsetning til stillingene som sokneledere i de 118 sognene WEWEP jobber i (som alle er besatt av menn), utgjør kvinnedepartmentslederne på soknenivå kun 95. Synodene har altså fortsatt en jobb å gjøre med å ansette 23 flere kvinnedepartementsledere på dette nivået. Vi håper det skjer i løpet av den nye tre årsperioden til WEWEP i 2018-2020.

Ligger kirken et steg foran resten av samfunnet?
Vi gleder oss over små steg i Vest Etiopia, og velger å tro at en økning på 11% har ringvirkninger og kan sende positive signaler også utover kirkens miljø. Ei av lederne for de seks kvinnedepartementene på synode nivå mener nettopp at kirken ligger noen steg foran resten av samfunnet på dette området. Hun sier:

«I Kirken og Synoden er Kvinnedepartementet og arbeidet vårt anerkjent og lett å gjennomføre. Utenfor Kirken ansees ikke et slikt arbeid som viktig. De (utenfor kirken) forstår ikke engang hvorfor det er et egent departement (…) det er fortsatt mange som ikke anerkjenner eller forstår at det er viktig.»

Ei av medlemmene i en av menighetens kvinnekomiteer mener at synodens kvinnedepartement også har hjulpet dem til å se hvilke muligheter de har utenfor hjemmene sine:

«Kvinnedepartementet har hjulpet oss til å ikke bare glemme oss selv i hjemmene våre (…) nå evner vi å se oss selv i en større sammenheng også utenfor hjemmets fire vegger.»

Slike vitnesbyrd vitner om et styrket og funksjonelt Kvinnedepartement som evner å åpne kvinners øyne for muligheter utenfor hjemmene sine og som fungerer som døråpner til det offentlige. Med en slik åpnet dør vil kvinnene også med økt selvtillit kunne delta mer aktivt i samfunnet. Økt selvtillit og villighet til å delta som ledere er nemlig rapportert gjennom kvinners deltakelse i Kirkens mange Selvhjelpsgrupper, som i løpet av 2017 har økt til hele 62 grupper. Mange av disse gruppene har startet opp utenfor prosjektet og drives av Kvinnedepartementet. Ringvirkningene av WEWEP er mange og rekkevidden av resultatene vi kan rapportere om er stadig økende. Altså ‘myndiggjøringen av kvinner’ går sakte men sikkert fremover som resultat av innsats på ulike områder.

Politikk og tidsånd i kvinners favør?
I tillegg til politiske prioriteringer om økt støtte til likestilling og kvinners myndiggjøring opplever vi også å ha ’tidsånden’ på vår side. Flere vi intervjuet under evalueringen mener for eksempel at positive forandringer i arbeidsfordeling mellom kjønnene i hjemmet kan krediteres at ungdommer i større grad – både gutter og jenter – nå reiser til andre byer for å studere. Der må de ta hånd om husarbeid på egenhånd. Flere voksne menn vi snakket med viser til at deres sønner i større grad enn dem selv deltar i arbeidsoppgaver hjemme, fordi ‘dette er en annen tid’. Det er også praktiske årsaker til dette: flere jenter går på skole slik at guttene i større grad må hjelpe til i hjemmet for at ting skal gå rundt.

#Metoo
Selv om #metoo ikke har nådd landsbygda i Vest Etiopia, er tematikken like relevant der som i Arbeiderpartiet i Norge. Myndighetenes innsats i forhold til bekjempelse av vold mot kvinner og kriminalisering av kvinnelig omskjæring nevnes også som grunn til en sakte men sikker endring av holdninger. Det er ikke lenger like lett å slå kona si hjemme uten at det varsles, eller å gjennomføre omskjæringsseremonier. Men når det er sagt rapporteres det dessverre også om at ulik praksis går ’under jorda’ og blir stadig vanskeligere å avdekke. Kulturelle holdninger og tradisjoner stikker svært dypt og er seiglivet. Feminismens faner flagger høyere i vår skandinaviske kultur enn den kanskje noen gang vil gjøre i Etiopia. Likevel avdekker #metoo kampanjen holdninger og praksiser i norske miljø vi trodde var begravd for lengst.

Vi trenger konstante påminnelser om hvor seiglivede slike destruktive holdninger er, og at de stadig finner nye veier for overlevelse. Lovverk alene kan ikke håndtere disse. Lovene må innføres side om side med holdningsendrende arbeid, og innsats er nødvendig på ulike plan og innenfor ulike sektorer i samfunnet. Kirken er én slik plattform, men heller ikke den kan gjøre jobben alene. Gjennom WEWEP ser vi stadig hvordan vi er avhengige av å jobbe i takt med ’tidsånden’; myndighetene; partnere utenfra; helter innenfra; sosiale kampanjer om mulig… ja, alle disse bidrar til forandring i samfunnet som er i kvinners favør.

Unge jenter som deltar aktivt i en av Samtalegruppene (Believers Conversation) i Birbir Dila Synoden

Siste skanse – hvor er den?
Hvor er så største utfordringen for å kunne fortsette å styrke kvinners posisjon i Vest Etiopia? Gjennom en egen ’Gender Guideline’ har flere av synodene bestemt at andelen av kvinner representert i ulike beslutningsorgan skal økes fra en generell 35% regel som gjelder i kirken nasjonalt, til optimistiske 45 eller 50%. Dette er gledelig. Men er det realistisk? Det er mye som skal klaffe for å oppnå slike tall. Noen mener det står og faller på kvinnenes mot til å stille til valg og ønske om å delta, mens andre mener det kanskje må gjøres noe med hele systemet for å i det hele tatt kunne tiltrekke flere kvinner. Vi holder en knapp på sistnevnte, samtidig som kvinner også må stimuleres og istandsettes til i det hele tatt å tenke tanken på å delta i ulike lederfora. For det kommer liksom ikke av seg selv å stille som lederkandidat i Kirken når en gjennom livet kun er henvist til hjemmets aktiviteter, og i tillegg kanskje har blitt stilt i skyggen av en brors prioriterte privilegier og verdi. Det har sin pris å bli født jente, og det innebærer dessverre sjelden troen på at man har verdi eller er gitt talent som kan velsigne andre.

De som likevel trosser prisen velger å betale dyrt for å ’få være med’. Arbeidsmengden på hjemmebane blir ikke mindre om man engasjerer seg i kirken eller andre aktiviteter utenfor hjemmet, ei heller blir miljøet vennligstilt ovenfor kvinners deltakelse over natta. Flere vi intervjuet nevnte følgende grunner til manglende kvinnelig deltakelse i kirkens ledelse:

  • Frykt for umoralske utskeielser når kvinner og menn reiser alene sammen til møter og lignende;
  • reising som innebærer fravær fra hjemmet over lengre tid og som ikke ville tillates av ektefelle på grunn av arbeidsoppgaver i hjemmet;
  • dårlige fasiliteter under reise, spesielt hvis en er gravid, har menstruasjon eller ammer små barn;
  • Oppfatninger om at ’kvinner ikke er kapable’

Heiagjenger
Disse ulike grunnene reflekterer nettopp de seiglivede regjerende holdningene i kulturen som i praksis gjør det omtrent umulig for en kvinne å velge å betale prisen for deltakelse. Altså; du trenger en eller flere heiagjenger. WEWEP er én. Men igjen, det er ikke nok. Heldigvis opererer WEWEP gjennom kirken, og denne består uavhengig av prosjekter. En av lederne i synodene forteller at ledelsen i hans synode faktisk hadde gått inn i forhandlinger med ei av sine kvinnelige lederes ektefelle. Ektefellen hadde nemlig gjort det svært vanskelig for henne å delta, så noen betrodde ledere i synoden gikk inn i forhandlinger og oppfordret han til å tillate sin kones deltakelse. Litt av en heiagjeng! Men slike heiagjenger kommer heller ikke av seg selv. De er resultat av at synoden har hatt et fokus på arbeidet med å styrke kvinners posisjon både innad i synoden og i samfunnet som sådan. Synoden har innsett at de ikke kan fungere som Kirke uten at kvinner er på banen og er med i ledelsen. Vi håper på flere slike heiagjenger de neste tre årene med WEWEP, og flere menn som kan tro på det samme som denne synodepresidenten uttrykte:

«Kvinner er nøkkel personer i våre menigheter, og trenger derfor å være representert i ledelsen. Kvinnedepartementet bidrar til å få flere kvinner inn i ulike beslutningsorganer i Kirken, og dessuten gir det kvinner muligheten til å diskutere ulike tema som angår dem og deres liv.»

Arbeidsgruppen i Birbir Dila Synoden som jobber for å øke kvinners representasjon i ulike styrer og verv synoden til 50%. Litt av en heiagjeng!

Tekst: Marit Breen
Foto: Dag Rune Sameien

 

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp