Undervisning på morsmålet – endelig!

Foto: Stephen Impey Last ned
Mindre enn 50 % av voksne etiopiske kvinner kan lese og skrive. Dette er gjennomsnittet for hele landet. Blant urfolksgrupper i Blånildalen og mot grensen til Sudan er gjennomsnittet mye, mye lavere. De som kan lese og skrive kan dette i majoritetsspråkene Amharisk eller Oromo, men ikke på morsmålet.
Del Facebook Twitter E-post
To menn diskuterer

Fekadu Deressa (t.h.) i diskusjon med Stephen Impey fra SIL

SIL Etiopia har i mange år jobbet med utvikling av minoritetsspråk til skriftspråk og for bruk i skole og voksenopplæring. Nå jobber NMS med å utvide samarbeidet om språkutvikling med SIL.

Menneskene her tørster etter å se morsmålet sitt på trykk og innført som skolespråk, sier Fekadu Deressa, prosjektleder.

I delstaten Benishangul Gumuz har det statlige skolesystemet nå med god hjelp fra SIL introdusert 6 indigene språk i skolen: gumuz, berta, shinasha, gwama, komo og bambasi mao. De kaller dette «multi-lingual education» (MLE), altså flerspråklig utdanning (morsmål, amharisk og engelsk).

To kvinner sitter med hver si bok i fanget

To berta kvinner på voksenopplæring. Nå kan de lese og skrive på morsmålet!

I tillegg har de organisert hundrevis av kvinner i alfabetiseringsklasser. Ikke bare lærer de å lese og skrive på morsmålet, men de lærer også blant annet om hygiene, jordbruk, likestilling og familieplannlegging.

Alfabetiseringen har gjort meg stolt over meg selv og mitt språk, og gitt meg mange nye muligheter for fremtiden, sier en berta kvinne fra en landsby utenfor Asosa i Benishangul Gumuz.

I forrige uke var undertegnede på tur til Asosa sammen med Stephen Impey, direktør for språkarbeidet i SIL, Dr Anne-Christie Hellenthal, koordinator for Mao Komo prosjektet (NMS støttet) og Fekadu Deressa, koordinator for MLE prosjektet.

Vi hadde mange interessante samtaler med folk fra det regionale utdanningskontoret, mennesker som utvikler læreplaner og lærebøker på morsmål, og landsbylærere i pilotskolene. Dette hjalp oss som skal utvikle fremtidige prosjektsøknader å sikre at det som planlegges tar lokale utfordringer og behov på alvor.

Tekst: Sophie Küspert-Rakotondrainy

Foto: Stephen Impey

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp