Fordrevet til sumpene

De sier at det ikke fins Mao folk i det hele tatt. Men kan de ikke se alle Mao folkene? De ønsket å gjemme oss bort i sumpene, så vi ville bli usynlige. Når du skriver om forskningen din, må du si til alle at det fortsatt fins mange Mao her. Vi er ikke forsvunnet.

Hvordan ser fremtiden til denne mannen og sine to døtre ut?

Dette sa en gammel mann til meg i en liten landsby langt fra allfarvei. Jeg hadde gått i flere dager for å komme dit, gjennom et stort sumpområde ved Dabbus elva.

I forbindelse med Mao Komo arbeidet kommer vi ofte fram til at vi egentlig fortsatt vet ganske lite om disse folkegruppene – spesielt deres historie, kultur og levemåte. Så derfor satte jeg ut på en aldri så liten fottur på to uker. Den første av flere, håper jeg.

Hva jeg fant ut overgikk alt jeg på forhånd hadde forestilt meg av undertrykkelse og diskriminering. De har i generasjoner blitt drevet inn i mer og mer fiendtlige områder av press fra andre folkegrupper, men til og med her kan de nå ikke være sikker på at jorda de dyrker på i dag kommer til å tilhøre dem i morgen.

Høylandsfolkene kommer med papirer der det står at de eier jorda. Vi kan ikke lese og skrive. Derfor mister vi eiendommen vår.

Arrestert for å danse. Det er visst ikke lov å synge på noen Mao språk.

En gruppe som danset og sang for meg ble dagen etter fengslet fordi de hadde vist sin kultur og sunget på sitt språk uten å spørre om tillatelse. Dette skjedde selv om jeg hadde med meg alle tenkelige papirer fra myndighetene. De ble først løslatt da jeg selv møtte opp på politistasjonen i Kondala.

At jeg brydde meg, at jeg spurte spørsmål og interesserte meg for deres historie, tradisjoner, språk og fremtidsplaner ble det satt veldig stor pris på.

Du drikker av koppene våre! Du spiser maten vår! Andre folk sier at vi er skitne. De vil ikke engang hjelpe våre gravide koner fordi vi er Mao!

Det gikk i mye kaffe på turen. Den var laget på skallet i stedet for bønnene fordi det er billigst

Denne turen bekreftet igjen for meg at NMS sin satsing på minoriteter og marginaliserte grupper er viktig. En bibeloversettelse til et språk som ikke er anerkjent og som foreløpig ingen kan lese eller skrive ligger nok ganske langt fram i tiden. Likevel er det absolutt riktig at vi bryr oss og ikke mister målet om Guds ord på morsmål ut av synet!

Tekst: Sophie Küspert-Rakotondrainy