Selvhjelpsgruppa er min livline!
Mulunesh Oljira (45) er fra Boji i Vest Etiopia. Å bli med i en av kirkens selvhjelpsgrupper gav henne ikke bare penger til overlevelse, men reddet livet hennes fra alkohol og vold.
Mulunesh er fra Boji i Vest Etiopia og har vært et trofast medlem i menighetens selvhjelpsgruppe siden 2015. Hun vil aldri gi slipp på dette fellesskapet. Slik beskriver hun seg selv før hun kom inn i gruppa:
Jeg drakk og lagde alltid bråk både for menn og kvinner. Jeg klarte aldri å spare penger, hadde ingen fred eller glede i livet mitt. I var alltid alene, fattig og eide ikke håp eller så noen mulighet til å komme meg ut av problemene mine. Alle visste at jeg var et typisk håpløst tilfelle
Eldsterådet i menigheten rådet henne til å bli med i selvhjelpsgruppen i håp om at det kunne hjelpe henne til å få et bedre liv. Mulunesh hadde aldri trodd at noen ville foreslå noe slikt og fryktet de andre i gruppen. Men, ’de tok meg inn som en av sine søstre’, sier hun.
Selvhjelpsgruppa hjalp meg gjennom bønn og de andre kvinnene rådet meg til å forandre meg. Jeg sluttet etter hvert å drikke og klarte å forbedre mange ting i livet mitt på grunn av gruppa og fellesskapet der, sier Mulunesh. Hun fortsetter: ’Jeg fikk opplæring i å spare penger og hvordan jeg kunne overvinne fattigdom. Jeg forstod at dette er min sjanse til å forandre mitt eget liv både fysisk, åndelig og økonomisk’.
Nedbetaling av lån i en selvhjelpsgruppe
Mulunesh begynte å spare det lille hun hadde av penger og deltok på alle møter. Etter hvert fikk hun ta imot lån fra gruppa (ca 270 NOK) og startet sin egen business med kjøp og salg av sauer som hun avler på egenhånd ved hjelp av det hun lærer gjennom gruppa. Pengene fra salgene har kommet godt med til barnas skolegang – fire gutter og to jenter. Nå har hun råd til å betale både skoleuniform og annet materiell de trenger til studiene. Hun sier
Selvhjelpsgruppen er min livline: det reddet både meg og min familie
Tekst: Mulualem Aberra (Prosjektleder for WEP Western Synod), oversatt av Jeritu Berhanu (leder for WEWEP) og oversatt og bearbeidet av Marit Breen