Dagen vi tok fri
Vi er så heldige å få bo i Cumbria i England, hvor landskapet er som tatt rett ut av en Postmann Pat- episode (bokstavelig talt, siden forfatter John Cunliffe fant inspirasjon for historiene sine da han bodde i Kendal i Cumbria.). Her finnes «rullende» åser, og her finnes sauer- masse sauer!; noen sier så mange som 6 sauer pr 1 person! Her finnes også Lake distrikt, som er Englands største nasjonalpark og en del av Verdens naturarv.
I Lake distrikt er Scafell pike, som med sine 978m er distriktets høyeste fjell, og Wastwater, som er den dypeste innsjøen. Undersøkelser som er gjort viser at 15,8 millioner besøker Lake distrikt hvert år, og det er et yndet sted for turgåere i alle «shapes and forms».
Og vi har fått sett en del av Cumbria og Lake distrikt på våre turer på kryss og tvers i fylket for å møte med ettåringene, møte med de andre Network Youth Church- lederne, feire 17. mai osv. Men det var noe som stod aller høyest på lista over ting jeg ville se, helt siden jeg hørte om det i fjor sommer. Noe som folk lo litt av da jeg fortalte det, men som jeg likefremt ville få med meg. Noe som hørtes litt for rart ut til å være sant, og dermed fikk meg til å ville se det enda mer. Noe ettåringene Anna og Tone Charlotte, og tidligere ettåring Rachel også ville være med og se (skjønt Rachel hadde vært der før som barn).
Vi snakker om blyantmuseet i Keswick.
Det finnes et eget museum. For blyanter. Et museum som viser historien om hvordan blyanter i det hele ble til, som forklarer produksjonen av blyanter fra sin spede begynnelse til i dag, og som forteller om blyantene som ble laget under andre verdenskrig med skjulte kart inni dem. Museet kan også skilte med en av verdens største fargeblyanter, som er nesten 8m lang. Selvfølgelig måtte vi dra for å se dette!
Ja, Lake distrikt er flott, men kan det stå seg mot blyantene i Keswick?!
Tekst: Solgunn P. Smith