Og julefreden senket seg?

Når jeg har sett for meg England og menneskene som bor her, har jeg alltid tenkt at briter er like oss nordmenn og at de lever likt som oss nordmenn. Etter å ha flyttet til England har jeg gang på gang måttet se at den antakelsen ikke stemmer med hva som er realiteten. Hva som har forundret meg mest er den sosiale nøden jeg har sett i England; antallet Food Banks som finnes hvor de som rett og slett ikke har råd til mat kan komme og få hermetikk og annet som er donert av, for det meste, privatpersoner. Antallet mennesker som er såkalte rough sleepers; de har ikke noe sted å bo, herbergene har venteliste, og da er eneste løsning å sove på gata. Tilbudet om MakeLunch som mange kirker setter opp i skoleferiene, hvor de barna som får sponset mat på skolen på denne måten også får mat når skolen har ferie. Ungdommene som spør oss om hvorfor vi har kommet hit av alle steder; her er det jo ikke noe, her er det ingen fremtid.

Av alle «målene» som nms har satt seg;

Bekjempe urettferdighet

Dele troen på Jesus

Utrydde fattigdom

hadde jeg ikke sett for meg at det å utrydde fattigdom ville være en problemstilling i England. I 2017.

Den 12. desember, på veg ut i parken hvor vi «henger» på tirsdagskveldene med ungdommene som er der, fortalte en av guttene vi ser regelmessig at den dagen hadde han hatt 12 biter av adventskalenderen som dessert.

«Hadde du spart dem opp?», spurte jeg.

«Nei», svarte gutten. «Vi har ikke så god råd for tiden, så jeg har ikke fått kalenderen før nå.»

Selv om fattigdom naturlig nok ser forskjellig ut i for eksempel Afrika og Asia enn den gjør her i Europa, er den like fullt en realitet for denne gutten og familien hans som ikke kunne ta seg råd til en slik «luksusvare» som det en adventskalender er. Kalendere som selges for så lite som £1 (ca. kr 10).

Hverdagen stemmer virkelig ikke med min illusjon. 

Desember og advent har blitt til en tid hvor det meste pyntes på, styles, preppes og fikses, slik at det «perfekte» kan vises fram. Slik at julestemningen kan komme.

For meg, denne julen, med gutten i tankene, vil jeg heller be denne Fransiskanske velsignelsen:

Må Gud velsigne deg med sinne… mot urettferdighet, undertrykkelse og utnyttelse av mennesker.

Må Gud velsigne deg så du kan arbeide for rettferdighet, frihet og fred.

Må Gud velsigne deg med tårer… til å gråte for de som opplever lidelse, avvisning, sult og krig.

Må Gud velsigne deg så du kan rekke ut en hånd til trøst, og til å vende andres smerte om til glede.

Og må Gud velsigne deg med nok dårskap

Til å tro at du kan utgjøre en forskjell

I denne verden, i ditt nabolag

Slik at du modig vil forsøke å gjøre det du ikke tror du kan, men

I Jesus Kristus finner den nødvendige styrken til å kunne gjøre.

(utdrag av en Fransiskansk julevelsignelse, oversatt fra engelsk av meg.)

Tekst: Solgunn P. Smith