Hva har jazz-musikk med misjon å gjøre?

«I jazzen er det alltid et sentralt tema som bygges på når hver musiker improviserer. Vevd sammen skaper dette en fantastisk dybde og følelse av lekenhet og kreativitet forankret rundt en original melodi. Og dette er et godt bilde på hvordan vi ser misjonsfellesskapene blomstrer over hele bispedømmet. De arbeider trofast med å tilpasse seg daglige situasjoner, kommunisere åpent, vise dyp omsorg og opptre forsiktig i, med og rundt samfunnene de betjener».

Så, når vi ser på fremtiden med både håp og realisme, hvordan kan vi legge til rette for at misjonsfellesskapene trofast improviserer slik at nye og mange mennesker kan lære om Jesu Kristi? Og hva kan vi gjøre som kristne over hele Cumbria, for å støtte lokale menigheter i dette? Det er her «Gud for alle»-strategien spiller sin rolle.

For å støtte og utruste våre misjonsfellesskap for å se dem blomstre så godt de kan, er det fokus på syv spesifikke områder. Disse er:

• Tjeneste: hjelpe kirken til å skjelne og frigjøre tjenesten den trenger, både når det gjelder mennesker og gaver.
• Bygninger: hjelpe misjonsfellesskap med å planlegge fremtiden for vår fysiske tilstedeværelse i lokalsamfunn og tenke gjennom hvordan bygninger kan være bærekraftige tjenere for lokalsamfunnene våre.
• Ungdommer: hjelpe kirken til å engasjere seg mer effektivt med unge mennesker.
• Menighetsplanting og pionerarbeid: hjelper til med å utvide vår rekkevidde til de som for øyeblikket ikke engasjerer seg i kirken.
• Miljø: hjelper oss å nå våre miljømål; kirken av England har for eksempel satt seg som mål å ha netto nullutslipp innen 2030.
• Skoler: støtte våre lokale kirkeskoler, spesielt (men ikke utelukkende) i tråd med kirkens visjon for utdanning fra 2018 som fremmer Jesu løfte om «livet i all sin fylde».
• Digitalt: hjelpe kirken til å engasjere seg mer effektivt i det digitale miljøet.

Men dette er ikke en «sjekkliste» over ting som må gjøres forskriftsmessig i alle våre misjonsfellesskap. Snarere må disse punktene forstås en sentralbank for støtte som kan trekkes på for å støtte lokal misjon og tjeneste over hele fylket, da vi ønsker å oppmuntre til den følelsen av ekte improvisasjon.

Rob Saner-Haigh Biskop av Penrith Foto: Johanna Hundvin Almelid

Til syvende og sist er vår bønn at misjonsfellesskapene har mot til å vokse og blomstre; at de på lokalt nivå kan omfavne en følelse av blandet økologi i det kristne vitnesbyrdet; at kirker og pionere kan trekke på hverandre for å vokse Guds rike.

Vi ser at dette fungerer sammen omtrent som en hage. En sunn hage trenger ikke være stor for å være et blomstrende sted for vekst, reproduksjon og overflod. Men vi trenger en hage som har både rom for veletablerte, dypt rotfestede planter, og som samtidig gir plass til nye ting som dukker opp; ja, til og med et sted hvor ting får dø eller ligge brakk.

Jeg er spent på hva Gud har planlagt for vårt fantastiske fylke, og i løpet av de kommende månedene og årene ser jeg frem til å høre historier om hvordan folk trofast improviserer for hans ære.»