Network Youth Church

Kristendom er den rådene religionen i fylket, men kirken har likevel et problem. I 2010 ble det gjort en undersøkelse i bispedømmet over hvor mange ungdommer kirken var i kontakt med, én gang i måneden eller mer. Tallet var nedslående: bare 235 ungdommer totalt for hele bispedømmet. Om ikke noe ble gjort fort, ville kirken snart dø ut.

Våre NYC- kollegaer

Med dette så Network Youth Church (NYC) dagens lys. Siden ungdommene i England nå er både 4.- og 5.- generasjons kirkefremmede, er terskelen så høy og kulturforskjellen så stor at å ta ungdommer inn i et gudstjenestefellesskap ikke vil fungere. I stedet må kirken gå «ut» der ungdommene er, lære deres kultur og kontekst å kjenne, for sammen å utforske hva tro og kirke ser ut som i deres sammenheng. Disse nettverks- ungdomskirkene ble derfor opprettet med ungdom utenfor kirken i mente; ungdom som kirken ikke hadde fått kontakt med, som ikke kjente noen som ville invitere dem inn til kirken, eller som ikke selv naturlig ville komme til noe kirken arrangerte. Målet med NYC er ikke å gjøre ungdom om til «ordentlige» kirkemedlemmer eller å få dem til å komme på søndagsgudstjenester; målet er heller å skape noe, skape et fellesskap, skape kirke der hvor de er, sammen med dem. Kontekstualisering, inn i deres virkelighet.

Og dette har Carlisle bispedømme gjort de siste 12 årene. Møtt ungdommene der de er. Knyttet kontakt og bygget relasjoner med dem. Delt evangeliet inn i deres kontekst, inn i deres livssituasjon. Og tallet på ungdom kirken i bispedømmet har kontakt med har steget fra 235 ungdom i 2010 til rundt 2000 i 2019. Håpet er å til slutt ha en NYC i alle de 11 prostiene i bispedømmet, og per nå finnes det en i 9 av de 11.

Dette er mye av grunnen til at NMS nå er her. Vi vil lære av hvordan den anglikanske kirken svarer på utfordringen om sekularisering og kirkens synlige nedgang som faktor inn i menneskers liv, for å se om denne lærdommen kan brukes inn i den samme utfordringen i Norge. Selv om konfirmasjon fortsatt står ganske sterkt i Den norske kirke, har DnK fortsatt utfordringer i det å «holde» på ungdommene. Å lære av NYC og kanskje ta noen grep som er blitt gjort her i England synes derfor nyttig. Inn i dette har vi også invitert Ucrew; NMS sine ettåringer. Helt fra starten av har ettåringene utsendt til Cumbria blitt med i NYC, og det de får med seg herfra i form av ulike måter å tenke om og være kirke på har de så tatt med seg hjem og inn i sine respektive kirkesammenhenger. Det å se at ikke alt arbeid trenger å finne sted inne i en kirkebygning, og å se at det å ha en samtale over en kopp kakao i parken er en like viktig måte å være kirke på her i Cumbria som en søndagsgudstjeneste, har vært øyeåpnende for flere av dem.

På samme måte som vi kontekstualiserer kirke for ungdommene våre, kontekstualiserer de ulike NYCene også ut fra hvor i fylket vi er basert hen. Ungdomsarbeidet ser for eksempel annerledes ut her i Carlisle by enn det gjør midt i fylket hvor det nesten bare finnes natur og sauer. Dette gjør at det er mye kreativ tenking i forhold til hvor det er mest hensiktsmessig å bruke tiden, hvordan best mulig benytte seg av de frivillige, og hvem det kan være lurt å samarbeide med. Dette gjør også at vi hører historier fra våre kollegaer om hvordan de benytter mulighetene som ligger i å være tilgjengelig på ungdomsskolene, om hvordan de utforsker og bruker sosiale medier, YouTube og gaming, hvordan de investerer i frivillige som gjør at arbeidet blir mer bærekraftig, og hvordan de bruker naturen som en måte å bygge relasjoner og snakke om tro.

Selv om vi ikke samarbeider daglig med de andre NYCene, gjør vi allikevel ulike prosjekter og begivenheter sammen, som for eksempel Adventskalenderen og Ablaze. Ablaze er en større samling, ofte en aktivitetsdag, vi arrangerer én gang i året spesielt med tanke på ungdommer som bare sjelden har vært innom NYC, for å gjøre dem bedre kjent med oss og hva vi gjør. Vi pleier å arrangere vår Ablaze sammen med Solway- prosti i vest og Brampton- prosti i nord, og de andre NYCene gjør på samme måte sine Ablazer hvor de samarbeider med sine nabo- NYCer.

Selv om vi ikke møtes så ofte, og selv om våre NYCer ikke ser like ut, er målet vårt likevel det samme: Å nå ut til ungdom. Bli kjent med dem. Være nær dem. Tale inn i livene deres. Bygge kirke sammen med dem, og hjelpe dem å ta ansvar for denne kirken vi bygger. En kirke som på ingen måte ser ut som det en søndagsgudstjeneste gjør; hverken i form eller uttrykk, men som likevel er kirken disse ungdommene hører hjemme i. Som kollega Ruth i Ulverston skrev så fint etter en ungdomsweekend de arrangerte for sine ungdommer nå i vinter:

After 2 years of covid, this weekend we went on the Furness Network Youth Church weekend away. What a privilege.

This is church.

It may not look like the expected Sunday morning, but this is church.

I don’t know many church’s that are filled with so much love as I saw this weekend.

This is church.

We loved, we built relationships, we cared deeply for one another. We are family.

This is church.

People of all ages came together in the presence of God to learn, to worship and to be.

This is church.

We ate together, we laughed together, we explored and struggled and supported together.

This is church.

God was among us and working in us.

This is church.

I could go on.

We’re excited to see what God is going to do next and to watch our church grow.

Dette er kirke. Dette er kirken våre kirkefremmede ungdommer kjenner til.

Dette er Network Youth Church.