Våre tidligere ettåringer; hvor er de nå?

Fortell litt om hvem du er?

Jeg er Daphne Hwang fra Taiwan. Dette er navnet mitt på tradisjonell kinesisk: 黃子珞

Jeg liker å se filmer, lese bøker, spille piano, synge, og være ute og nyte solskinnet. Nå har jeg også en kanin som kjæledyr, og jeg har begynt med planter på balkongen min.

Hvordan endte du opp som ettåring?

Dette er et program i den lutherske kirke i Taiwan. I 2013 møtte jeg en jente som var i programmet, og hennes erfaring med å være ettåring oppmuntret meg slik at jeg bestemte meg for å søke, jeg også. Jeg begynte å be for tiden og muligheten til å dra. For meg syntes 2017 å være den beste tiden da det var rett etter jeg ville være uteksaminert fra universitetet, men før jeg begynte å jobbe. Men så ble det avlyst. Jeg ble lei meg og tenkte jeg måtte slutte å drømme om å dra til Storbritannia.

En dag da jeg spilte piano og lovpriste Gud fikk jeg en epost fra pastoren min som sa at nå er tiden inne til å søke! Jeg gråt og følte en takknemlighet til Gud som fortsatt husket drømmen min, og som var villig til å la den gå i oppfyllelse!

Dette er min lille historie om hvorfor jeg ville bli ettåring. Men flere historier skjedde da jeg startet prosessen med å søke om visum for å kunne dra. Disse er også utrolige, og jeg er så sikker på at Gud jobbet. Hvis ikke hadde jeg kanskje bare fortsatt å være i Taiwan.

Hvor og når var du ettåring, og hva gjorde du?

Jeg var ettåring i Grace kirka i Barrow fra september 2017 til juli 2018. Jeg ledet musikken og gjorde barnearbeid. I uka var jeg med i en gruppe som hjelper mødre å bli bedre kjent med Jesus. Jeg var der for å leke med barna.

Jeg elsket tiden min med alle folka, og jeg elsket å forberede meg til barnearbeidet. Når du skal lære barn om bibelen må du arbeide hardt ikke bare for å forstå bibelen, men også gjøre det forståelig og enkelt for å lære barn.

Her er en lenke til Grace kirka.

Når du ser tilbake, er det noe som utmerker seg spesielt?

For å være helt ærlig var det aller meste det året uventet, utfordrende og rart. Og jeg vet jeg også er rar. Hah! Det mest utfordrende var å tilpasse seg maten, været, språket og kulturen. Så jeg måtte alltid Google eller spørre folk hvorfor de gjorde det de gjorde. Jeg likte å observere ulikhetene og prøve å omfavne denne nye verdenen.

Hva er den ene, store tingen du lærte gjennom ditt ettåringsår?

Det er lettere å kjenne deg selv dypere når du er alene. Jeg hadde mye tid alene det året, og jeg liker å være for meg selv med Gud. Gjennom det året lærte jeg at Gud har kontroll på alt. Selv om jeg visste dette konseptet før, visste jeg ikke egentlig før jeg hadde opplevd hans karakter.

Jeg visste ikke at jeg hadde liten tro før jeg oppdaget at jeg alltid bekymret meg for ting. Jeg bekymret meg for livet i Storbritannia, familien, vennskap, kommende jobber, osv. Det meste av tiden følte jeg at alt jeg egentlig kan gjøre er å be og stole på Gud. Han viste meg at han bryr seg om meg og at han vil alltid være med meg. Fra jeg lærte dette har det vært lettere å stole på han og ta tilflukt i han.

Jeg lærte også mye om tjeneste. Ikke bære lærdom om hvordan tjeneste fungerer, men også hvordan det føles å være i et annet land. Jeg var så takknemlig for kjærlighet og aksept av mange folk. Når jeg nå er sammen med misjonærer i Taiwan vet jeg hva de trenger og hvordan hjelpe dem til å passe inn i kulturen vi er i. For meg, å vite hvordan jeg kan passe på disse folkene gir meg stor glede.

Hva gjør du nå?

Nå arbeider jeg som rådgiver på en videregående skole. Rådgiver betyr at jeg lærer elevene om alle mulige ting de trenger å lære om hvordan leve. Som hvordan forvalte tid og penger, hva er følelser og hvordan uttrykker man dem, hvordan ha en god relasjon til andre, hvilken skole som vil være et godt valg for dem i framtiden osv.

I kirka leder jeg ungdoms lovsangsteamet. Jeg nyter enhver sjanse til å synge og spille piano for Gud. Og jeg leder også en studentgruppe med ektemannen min. Vår visjon er å gjøre dem til Jesu disipler!

Ville du anbefalt andre å være ettåring?

Ja, jeg vil definitivt anbefale det for andre. Det er en flott mulighet for folk til å reflektere over troen sin. Å være et sted som er ukjent for oss hjelper oss til å dykke dypere ned i hjertene våre. Det er lettere å føle Guds nærvær når vi føler oss ensomme eller svake. Så om folk vil oppleve hans kjærlighet og nåde vil jeg anbefale dem å være ettåring.

Oversatt til norsk: S. Smith