Våre tidligere ettåringer; hvor er de nå?

Fortell litt om hvem du er?

Jeg heter Katarina. Jeg er 23 år, og kommer fra Estland. For tiden studerer jeg Materials Technology  på universitetet, og så jobber jeg som redaktør for det kristne ungdomsbladet Pluss.

Hvordan endte du opp som ettåring?

Hovedredaktøren for Pluss, Joel Reinardu, ringte meg en februar ettermiddag og spurte om jeg ville være interessert i å være del av Ucrew ettåringsprogrammet. Først var jeg litt sjokkert, og det var ikke før en måned senere at jeg svarte ja, men jeg kjente fra starten av at dette var det riktige for meg.

Hvor og når var du ettåring, og hva gjorde du?

Jeg var ettåring i Grange-Over-Sands; et lite havnesamfunn i nord- vest England. Jeg var der fra slutten av august 2017 til juli 2018. Hovedoppgavene mine var å hjelpe de lokale ungdomsarbeiderne med ungdomsarbeid på skolene, men også starte nye aktiviteter og bidra inn i de lokale ungdomskveldene.

Siden Grange er et lite samfunn var ungdomsaktivitetene ikke av så stor skala, men det gjorde at vi kunne ha flere mindre gruppeaktiviteter, og også nå ut til de omkringliggende landsbyene.

Når du ser tilbake, er det noe som utmerker seg spesielt?

Noe rart jeg så i England var pantomime; noe jeg aldri hadde hørt om før. Det er mye mer enn bare en form for teater. Gjennom ettåringsåret mitt var det en måte jeg kunne knytte kontakt og bli kjent med ungdommer på. Det var også veldig gøy, og selv om jeg ikke hadde noen rolle i produksjonen fikk jeg likevel sett mye av det som skjedde bak scenen, og jeg fikk hjulpet skuespillerne i forestillingene deres. Publikum blir også veldig engasjert, og ropene med svar til skuespillerne kan fort overraske deg første gang du ser og hører det. 😀

Hva er den ene, store tingen du lærte gjennom ditt ettåringsår?

En av de store tingene jeg lærte var at for å være involvert i menighet eller i ungdomsarbeid, så trengs et team. Å ha et nettverk, en vel gjennomtenkt plan og minst et par folk som er med og deler ansvaret er måten å gjøre noe bærekraftig. Målet må også være Gud- sentrert, og ikke bare noe som folk har lyst å gjøre eller noe de selv vil skal skje. Herren har lovet å være med sitt folk og hjelpe oss å gjøre hans vilje.

Dette var de store tingene jeg lærte gjennom mitt ettåringsår, og jeg lærer og utvikler meg stadig. Nå ber og lytter jeg alltid til Gud før jeg starter på noe. Å ha et bra team med folk jeg kan starte prosjekter med har også blitt mye viktigere.

Katarina, sammen med teamet som er ansvarlig for ungdomsmagasinet.

Hva gjør du nå?

Akkurat nå er jeg administrerende redaktør for Pluss bladet. Det er et estisk kristent ungdomsblad som er skrevet av og for ungdom. Jeg startet i denne jobben rett etter jeg var ferdig som ettåring. Det var virkelig et bønnesvar, siden jeg slet med å finne en håndterlig måte jeg kunne bidra inn i ungdomsarbeidet hjemme på. Nå hjelper jeg med å lede teamet, passer på at alle artiklene og bildene er sent inn i tide, og er med og tenker ut nye måter kristen ungdomsmedia kan nå enda flere estiske ungdommer.

Ville du anbefalt andre å være ettåring?

Jeg vil absolutt anbefale å være ettåring! Det er å sette deg selv i en ny situasjon, ofte utenfor komfortsonen, men det gir deg også tid til å tenke over hva som er virkelig viktig for deg, og lar deg oppdage hva du er lidenskapelig opptatt av. Det kan være tøft, men høydepunktene – nye eventyr, venner og opplevelser, gjør det alt verdt det i min mening.

(Oversatt til norsk av S. Smith)