Møt Jenny

Jenny er en av disse livlige, positive jentene som alle liker å være med. Hun er det naturlige samlingspunkt, har alltid en god kommentar eller sassy uttrykk å komme med, og er generelt en veldig likendes person!

Jeg møtte Jenny første gang på skolelaget på ungdomsskolen hvor hun går, og det er alltid fint når vi får se henne der. Trass i hvor livlig, morsom og hyggelig Jenny er å være sammen med, har hun ikke så mye tiltro til seg selv som person. Jeg sa til henne en gang at jeg -og oss andre på skolelaget- liker henne veldig godt, hvorpå hun spurte «Hvorfor det? Hvorfor liker folk meg? Jeg forstår det ikke.»

En tirsdag på skolelaget la jeg merke til at det ene håndleddet til Jenny var bandasjert. Da jeg spurte henne om dette fortalte hun at håndleddet ikke føltes helt bra, og at hun bandasjerte det opp når hun gadd det. Hun sa hun hadde vært til legen med det, men han syntes ikke å vite hva som var galt. Jeg spurte Jenny om det var greit for henne at vi ba for henne og håndleddet hennes, og det sa hun ja til. For hver gang jeg treffer henne spør jeg om det er skjedd noen forandring, men så langt er det liten forskjell og det gjør fortsatt vondt.

På skolelaget stiller vi noen ganger ungdommene «de store spørsmålene» for å få dem til å starte å tenke og reflektere, og Jenny er en av dem som er interessert i å diskutere og finne svar. Hun fortalte en gang at en lærer hadde fortalt henne at vi fødes og vi dør, og det som skjer i mellom har ingen betydning; har ingen innvirkning på noen, og utgjør ingen forskjell i historien. Jenny syntes å ikke være helt enig i dette, men hadde ikke helt funnet fram til sin sannhet på dette spørsmålet. Men som den åpne, nysgjerrige og søkende personen hun er fortalte hun meg at hun har gått til «spirituell veiledning», hvor veilederen har gitt henne generelle påstander som Jenny føler har «truffet» i hennes livssituasjon og som hun dermed tillegger vekt.

Jenny er en av disse ungdommene som tenker, funderer og søker svar. Mange av de andre ungdommene vi møter har kanskje ikke alltid språk til å artikulere det, eller har kanskje ikke innsikten til å være klar over det, men de søker også definitivt alle etter noe. De søker etter noe større, noe å orientere seg etter, noe som gir mening, og de søker det hos de som roper høyest med sine svar; sosiale medier, medium og spirituelle veiledere, i popularitet, bekreftelse og aksept av de jevngamle. Vi tror at svaret de søker finnes kun hos Gud, og vi håper og ber om at våre samtaler med ungdommene, vår omtanke og gjestfrihet, vår tålmodighet og tilgjengelighet vil lede dem til det eneste svaret på det de søker; han som er Svaret.

Bli gjerne med og be for ungdommene, og spesielt for Jenny, for håndleddet hennes, og for hennes søken etter svar.

Tekst: Solgunn P. Smith