Hannas blikk på ungdomsarbeid

Last ned
«Vil du skrive en bloggpost for meg, om likheter og ulikheter i ungdomsarbeidet i Estland og England?», spurte jeg Hanna, vår nye Carlisle Network Youth Church- ettåring. «Klart!», svarte Hanna.
Del Facebook Twitter E-post

Her er hva hun skriver:

Bildet viser ettåringen Hanna Maria Salong, fra Estland.

Ettåring Hanna Maria Salong, fra Estland.

Estland, landet jeg kommer fra, har et veldig annerledes syn på kirke enn i England. I England, som navnet Church of England sier, er kirka en nasjonal kirke som går hånd i hånd med landet og har til og med sine representanter i parlamentet. I tillegg er Dronningen overhodet i kirka. Kirka i England har ikke vært undertrykt eller holdt tilbake av de som styrer landet, som er en veldig annerledes situasjon til Estland hvor det ikke finnes en nasjonal kirke. Der har kirka også kun vært fri i litt over 20 år i etterkant av CCCR.

Men hva betyr det for ungdomsarbeidet? Etter å ha vært i England i nesten en måned og arbeidet med ungdommer har jeg oppdaget noen likheter og forskjeller.

Den første store likheten mellom landene er tendensen til at de unge generelt ikke tilhører eller går i kirka. Om de først går, så er det en frikirke eller baptistkirke heller enn en mer tradisjonell kirke (som den Anglikanske eller Lutherske) de hører til. Ungdommene i dag har så mange ting å fylle sin fritid med at kirka ikke en gang kommer med på lista over valgmuligheter. En annen likhet mellom England og Estland er tendensen til å se på kristendommen som kun en «regel- religion», hvorpå begge kulturer heller synes å foretrekke bevegelser som New age. Selv om ungdommene i England har religion som en del av undervisningen i skolen, og det er litt mer vanlig her enn i Estland at familier har tilknytning til kirka, mangler stadigvekk de unge i kirka. Trangen til og lengselen etter Sannhet og Kjærlighet er likefremt fortsatt tilstede i begge land, spesielt blant de unge, som stiller de riktige spørsmålene, men som samtidig har så mange ulike svar å velge mellom på disse spørsmålene.

Bildet viser ettåring Hanna i aksjon på drop in-en i St Mikes kirka i Carlisle, England.

Her er Hanna i aksjon på drop in-en i St Mike´s kirka.

Den største forskjellen i ungdomsarbeid mellom England og Estland synes jeg er måten ungdomsarbeidet blir gjort på, selv om jeg selvsagt ikke er med i alt ungdomsarbeid som blir drevet i Carlisle by, og bare kan uttale meg om det arbeidet jeg selv har sett. I Estland har vi ingen ungdomsmøter eller eventer uten en bibeltime eller undervisning fra Bibelen, med en dyp teologisk forståelse i bunn. Her i England synes arbeidet heller å være mest konsentrert rundt det å bygge relasjoner og lage et fundament for senere bibelstudier, siden de unge som kommer til kirka har hatt så lite kontakt med den tidligere. I Estland er det ikke vanlig å «gå ut» fra kirka, men her i England går Network Youth Church og andre slike «fresh expressions» ut fra sine tradisjonelle former og går og gjør kirke hvor de unge er. For eksempel ved å dele ut kakaoer i parken bare for å bygge relasjoner. I Estland er de fleste som kommer til ungdomsmøter allerede kristne; her i England er de fleste ungdommene som dukker opp hver uke fortsatt et sted «i mellom».

Utgangspunktet for det evangeliske arbeidet i de to landene synes å være veldig annerledes, men ikke ventet synes det at samfunnets relasjon til kirka i begge land bringer fram både ulike og like vanskeligheter. Arbeid i et samfunn hvor kirka er et fremmed fenomen for de fleste består mer av å introdusere troen og kirka, mens i et samfunn hvor folk flest har førstehåndskjennskap til kirka, består arbeidet mer i å bryte stereotypene og fordommene folk har for den.

 

Tekst: Hanna Maria Salong,

oversatt til norsk av Solgunn P. Smith

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp