Kirka i parken

Her i Carlisle arbeider vi på ulike steder i byen, og er involvert i ulike typer arbeid; alene eller sammen med andre kirker. I bydelen Stanwix er vi sammen med ungdomsarbeideren i St Mikes kirka og driver drop in for ungdommene der hver fredag. I Denton Holme er vi sammen med menighetsarbeideren i St James kirka og har ungdomsklubb hver mandag kveld. På Trinity skolen er vi med på skolelag hver mandag, og er også inne og har assemblies for alle klassene nå og da; det samme på Morton skolen hvor vi er med på skolelag hver tirsdag. I tillegg er vi med og driver økumenisk barne- og ungdomsarbeid hver måned mer rettet mot kristne barn og ungdom i byen.

I bydelen Raffles pleide vi å drive vår egen ungdomsklubb hver tirsdag, men bestemte oss i høst for å endre dette til en ungdomsklubb for «kjernen» av Raffles- ungdommene hver søndag, og heller være ute i parken på tirsdagene.

Kirka i parken; benken «vår» hvor vi møtes og deler ut kakao, har blitt sitt eget lille høydepunkt, selv om vi hver tirsdag ofte ender opp med å være både kalde og våte. Her kommer det hver uke minst 15 ungdommer, med en trofast gjeng på 6- 10 stykker, som ofte står og venter på oss når vi gjør oss klar. Når de ser oss på skolen spør de oss om «club is on?», de roper etter oss når de ser oss i gata «Is club on today?» (hvorpå jeg ofte må si at «Nei, i dag er det […], vi er i parken på tirsdager»).

I kirka i parken forteller de oss om livene sine; om skolen, om vennskap, om hjemmesituasjonen og om drømmene for framtida, og vi får noen små muligheter til å fortelle dem om noe større, om Én som er større og som bryr seg om dem og deres drømmer. Noen har med seg sine småsøsken, som for vår del legger fundamentet for arbeidet vi vil drive for dem når de blir ungdommer, og andre har med seg sine kjæledyr for å vise oss og de andre ungdommene. Det er flest hunder som har fått blitt med, men sist uke fikk vi se slangen som en av ungdommene har. Det skal sies at ikke alle av oss var like begeistret over å ha en slange til stede, men her, i kirka i parken, er vi sammen om å forme hvordan kirka vår skal se ut.

At vi ender kvelden med en tur rundt nabolaget, som vi i utgangspunktet hadde tenkt skulle være en mulighet for oss til å se om det var andre ungdommer rundt i gatene, viser seg å være park- ungdommene våre sitt høydepunkt i kvelden. En sjanse for dem til å rusle rundt kvartalet med noen voksne som ser dem, lytter til dem, tøyser med dem, og som de kan se opp til, konkret og mentalt. Dette er kirka disse ungdommene kjenner til. Dette er kirka de er med og lager, oss og dem sammen. Her er Jesus tilstede midt i mellom oss. Dette er kirka i parken.

Tekst: Solgunn P. Smith