«Tror du på himmelen?»

Vi har med å gjøre med ungdommer som ikke bare mangler kunnskaper om den kristne troen, men som også mangler forståelsen av og innsikten i hvordan Jesus og troen i det hele tatt er relevant for dem og deres liv. Det er ikke det at de ikke bryr seg eller ikke er vennlig innstilt mot oss; de bare ser ikke at det å ha Jesus i livet sitt er noe poeng eller noe de personlig trenger å ta stilling til. De er hva vi kaller 4 eller til og med 5- generasjons kirkefremmede; de har sannsynligvis ingen i sin nærmeste familie som er kristne. De har ingen som ber for dem personlig med navn, og for dem er Jesus ikke annet enn et banneord.

Allikevel kommer de tilbake, igjen og igjen, for å være med oss, for å fortelle om livene sine til oss, og for å bli sett av oss. Og vi velger å tro at det ikke bare er på grunn av våre lyttende ører eller den varmende kakaoen i vinterkvelden i parken som gjør at vi ser dem igjen uke etter uke.

Richard Passmore, som er ansvarlig for Fresh Expressions (som ungdomsarbeidet vårt tilhører) i Carlisle bispedømme, har vært med og skrevet en bok hvor han beskriver situasjonen i England slik at i motsetning til når Jesus fortalte lignelsen må vi nå forlate den ene for å lete etter de 99. Vi møter ikke lenger flertallet av befolkningen i våre kirker, klubber og tilstelninger; nå må vi gå ut på «gater og streder» for å finne dem. Hvor de er.

Som salmisten skriver i salme 51:15, i The Message oversettelsen;

Give me a job teaching rebels your ways so the lost can find their way home.

Vi er her for de 99, for at de skal få finne veien hjem. Til han som er Immanuel; Gud med oss.

Til han som steller til en fest i Himmelen, for oss.

Tekst: Solgunn P. Smith