Når én rundkjøring ikke er nok..

I våre kristne sammenhenger; i Norge så vel som i England og andre land, kan vi noen ganger gjøre litt som med disse rundkjøringene. Bare kjøre på og håpe på det beste. Noen ganger har vi kanskje ikke alle de frivillige vi kunne trenge, men vi kjører likevel på og håper på det beste. Andre ganger har vi kanskje ikke alle midlene vi kunne trenge, men igjen kjører vi på og håper på det beste. Eller kanskje vi til og med mangler motivasjonen, mangler overbevisningen, mangler visjonen eller mangler oversikten!

Det verste er når vi ikke tar med Gud på laget, og ikke bare kjører vi på og håper på det beste, men også kjører vi på i vår egen styrke, etter vårt eget forgodtbefinnende.

Her i Carlisle er vi i en prosess i ungdomsarbeidet nå hvor vi prøver å finne utav rundkjøringene våre. Noe av hva vi har gjort før fungerer ikke lenger optimalt, i alle fall ikke for alle ungdommene. Noe av det nye vi har lyst å starte opp med trenger vi mer frivillige, mer ressurser, mer oversikt og mer dagslys for å få til. Og noe trenger vi rett og slett flere ungdommer til; vi trenger å vite mer om ungdommene vi ønsker å nå, og vi trenger å vite hvor de er å finne.

Mest av alt trenger vi mer av Jesus, og en forståelse av hvor Han er på ferde slik at vi kan være med på det Han gjør, gjennom rundkjøringene. Heldigvis har vi med en Gud å gjøre

som virker i oss med sin kraft

og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår

(Ef 3:20)

Tekst: Solgunn P. Smith