Arbeidet i brasilianske kirker

Brasil er et rimelig stort land som har mye å by på. Landet er mest kjent for den sørlige delen med syden-lignende klima og turistbyene. Det er også i den sørlige delen av landet at alle tidligere Connect-studenter for NMS har hatt sin praksis. Slik er det ikke i år. Jeg og min teammate, Sine Mydland, er har blitt sendt nordøst, til byene Juazeiro do Norte og Crato, for vår praksis, og her er det mye spennende som skjer.

Utveksling

Grunnen til at vi er sendt til Brasil er fordi vi går på Hald Internasjonale Senter, som er en skole som driver med utveksling mellom flere land. Skolen er eid av tre organisasjoner, deriblant NMS. NMS sitt program her heter Connect og en av praksisplassene deres er Brasil, der jeg er. NMS har en samarbeidsorganisasjon her som heter Movimento Encontrão (ME). ME arbeider mye med misjon, kirkeplanting og utdanning innen teologi, et arbeid NMS er med på å støtte.

Få lutherske menigheter

I nordøst, godt inn i landet der det ikke er noen biologisk gode grunner til å bygge byer, er det jeg er nå. Området er preget av sterk katolisisme. I følge pastor Romilto ser flere katolikker her på helgenen padre Cicero som mer viktig enn Jesus, og tilber ham som om han er en Gud. Det er få lutherske menigheter, men en kan i hvert fall finne tre menigheter spredt i de to forskjellige byene, og det er disse menighetene jeg nå er en del av. Hver menighet har en pastor hver, og disse tre mennene er utsendinger fra ME.

Selvstendighet

Arbeidet til misjonærene, eller pastorene som de blir kalt av de lokale, minner mye om jobben til en vanlig prest i Norge. Med en mye mer fleksibel arbeidstid går dagene i å planlegge prekener, ha samtaler med dem som trenger det og arrangere bibelgrupper og gudstjenester. Målet for disse pastorene, som alle kommer fra Sør-Brasil, er ikke å bli værende her, men å klare og skape lutherske menigheter som klarer å stå på egne bein uten støtte fra ME.

Varierte dager

I og med at det er tre menigheter og to nordmenn, har vi blitt splittet i arbeidet vi gjør her. Jeg hjelper i stort sett til i menigheten som er i bydelen Muriti, mens Sine hjelper til i menigheten som ligger i Crato. I tillegg reiser vi begge til menigheten i Juazeiro do Norte annenhver helg og er der. I Muriti har de bibelgruppe med ungdommer. Der er jeg med og hjelper til hvis det trengs, og de har gudstjenester der jeg er bassist. På grunn av vår ankomst til menigheten er det startet engelskundervisning i kirken, noe som jeg og Sine får lov til å lede. Engelsk-kunnskapene her er veldig lave, men folk er interesserte i å lære.

For og av dem

Pastorene her prøver å få menighetene til å stå på egne bein, men kulturen gjør at det ikke er veldig enkelt. For at kirken skal klare seg selv, må medlemmene i kirken være aktive til å bidra, noe som ikke skjer. Livsstilen her er veldig avslappet, og det kommer fram i aktiviteten i kirken. Når pastorene spør folk om de kommer til gudstjenesten, kan de forvente svar som «jeg vet ikke om jeg er frisk da» eller «må se om jeg er i live, kanskje jeg dør før den tid». Gustavo, en av pastorene, fortalte at han og de to andre pastorene som har vært her i tre år elsker og lever for kirken, men det gjør ikke menigheten enda. Menigheten må finne ut at kirken er både for dem og av dem.