Hvorfor misjon i Europa?

Arbeidet de har vært en del av er et godt eksempel på misjon i dag, hvor impulser går på kryss og tvers. Men hvorfor evangelisere i Europa? Det er faktisk et av de spørsmålene Mariana har fått oftest. Under kan du lese hennes refleksjoner.

Jeg tror spørsmålet kan være relevant, men jeg vil gjerne formulere det annerledes. Spørsmålet kan få oss til å tro at kirken eller Guds rike bare er noe lokalt, regionalt, noe for vår kultur eller nasjon. I tillegg kan spørsmålet ubevisst få oss til å vurdere relevansen av misjonsarbeid i henhold til de sosiale og økonomiske forholdene til menneskene som vil «dra nytte» av arbeidet (jo mer sosialt trengende, jo mer må de evangeliseres). Men er dette kriteriet i Guds visjon for verdens evangelisering? Jesus var veldig tydelig da han talte til disiplene i Matteus 28,19: «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler”. En befaling som ikke begrenses til menneskers geografiske plassering eller deres sosiale klasse. Du kan tenke at alt dette er en klisjé, noe du har hørt mange ganger før. Men likevel, jeg kan bekrefte at vi har vanskeligheter med å forstå omfanget av befalingen.

De første kristne

Kirken vi leser om i Apostlenes gjerninger forstod ikke og måtte lide forfølgelse før de forlot «redet» og utvidet sitt evangeliseringsområde (Apostlenes gjerninger 8.1). Ser vi nærmere på Jesu befaling, vil vi se at «hvorfor evangelisere» aldri skulle vært et spørsmål for Jesu disipler, men heller «hvordan evangelisere». Europa var ansvarlig for evangeliseringen av de amerikanske landene. Det var i Europa kristendommen utviklet seg i de første århundrene etter Jesus og gjennom koloniseringen ble vi også evangelisert. Men siden begynnelsen av det 20. århundre har Europa blitt stadig mer avkristnet, og derfor må det i dag evangeliseres igjen. Mange tror at denne situasjonen skyldes sekularisme, men jeg er uenig i det. De mange århundrene da kirken og staten gikk hånd i hånd førte til stor skade i noen sammenhenger og i Frankrike skapte det store avstander mellom “vanlige” mennesker og «religion». At folk ikke orker religion generelt betyr ikke at mennesker er lukket for åndelighet eller for Gud. Det er i alle fall det vi har erfart disse årene.

Kirken er global

I Europa i dag finner vi en sammenheng som ligner på den første kirken det skrives om i Apostlenes gjerninger: Mennesker som lever i en religiøs virkelighet og trenger å få et sant møte med den oppstandne Jesus, andre som aldri har hørt om Jesus og som tror at Bibelen forteller en fiktiv historie og andre som allerede har møtt Kristus og trenger å bli disippelgjort og sendt. Gud ser sin kirke lokalt, regionalt, nasjonalt, men han går lenger: Kristi kirke er global, til og med universell. Når vi snakker om evangelisering, misjon og Guds rike, må vi se forbi det vi ser lokalt. Vi er kalt og sendt til kirken i verden. Apostelen Paulus hjelper oss til å forstå dette i sitt brev til kirken i Korint, der han sier at vi er ett legeme i Kristus, og når et lem lider, lider alle (1. Kor. 12). Så, hvis kirken i Europa eller i vårt nabolag lider, er hele kroppen, hele Guds kirke i verden kalt og sendt for å ta vare på dette lemmet. Derfor stiller jeg spørsmålet igjen: Hvorfor ikke evangelisere Europa?

Mariana og Mateus sin tilstedeværelse i Lyon i Frankrike har satt spor og august 2023 starter de opp nytt arbeid i Nice.

Mariana Erhardt og Mateus Fonesca Pereira i Nice.