Her lærer jeg å gå Guds vei
Paulo (t.v. på bildet): – Jeg begynte å gå i kirken da jeg var 12 og ble med i ungdomsarbeidet der. Etter videregående utdannet jeg meg innen markedsføring. Jeg giftet meg og var fortsatt aktiv i kirken. Tanken på å studere teologi ved FATEV kom gradvis og inspirert av en venn som allerede gikk der, Resultatet ble at jeg flyttet til Curitiba sammen med kona og begynte å studere teologi FATEV tok godt imot meg og ga meg all den
støtte jeg trengte. Nå går jeg her på tredje året, trives fortsatt og har lært utrolig mye. FATEV er som en del av familien for meg, og viktigst av alt: Her lærer jeg å gå Guds vei. Planen er å jobbe med ungdom i en frivillig organisasjon. Denne muligheten hadde jeg nok ikke fått om jeg ikke hadde havnet på FATEV. Gud bruker dette stedet til å utruste mennesker til tjeneste Jeg vil savne FATEV og takker for at tiden her har betydd vekst og forandring i livet mitt.
Lucas: – Jeg studerer ved FATEV på tredje året. Å tenke tilbake på tiden her, er som å se en film om en fantastisk reise der jeg har lest og lært og samtidig blitt mer moden som kristen. Det å flytte hjemmefra og reise de 80 milene til FATEV, var ingen enkel beslutning. Jeg innrømmer gjerne at jeg var redd da jeg reiste til Curitiba – redd for framtida og redd for om jeg ville klare å skaffe meg et sted å bo og penger til det mest nødvendige. Men Gud har sørget for meg, dag for dag. Det å studere teologi, har gått bedre enn jeg forventet. Det er fantastisk å tenke på at Gud ledet meg til FATEV og har en plan med livet mitt. Selv om jeg fremdeles kan kjenne på frykt og uro, vet jeg at Gud er med og gjør sin gjerning i meg.
Det er for tida 51 studenter ved FATEV. Det er også to etterutdanningsprogram med 47 studenter.Det har vært mer enn 10 gjesteforelesere i år, og dette har vært til stor inspirasjon. Utfordringen framover er å få nok studenter. I en tid der Brasil sliter både politisk og økonomisk, er det vanskelig. Folk er redde for å bryte opp fra det kjente for å flytte til et nytt sted.
Tekst: Vagner Martins