Som det eneste landet i verden kan man i Pakistan bli brent levende ved anklager om blasfemi. Her har Eiga Kenny kjempet de svakestes sak for rettferdighet – hele livet.

Den 9. mars 2013 angripes det kristne nabolaget Joseph Colony i Lahore av en illsint mobb. Det anslås at 3000 mennesker plyndrer det lille miljøet på rundt hundre hus. Innbyggerne overfalles og bygningene, inkludert to kirker, brennes. Øyenvitner forteller at mobben ler mens alt raseres. Årsaken til angrepet er familiefaren Sawan Masih, som kranglet med en kompis kvelden før. Nå har kompisen anklaget ham for å fornærme profeten Muhammed, og de muslimske lederne har utstedt ordre om å gi de kristne en lærepenge.

Sawan Masih arresteres. Ett år senere dømmes han til døden for å ha fornærmet profeten. Centre for Legal Aid, Assistance and Settlement (CLAAS) følger saken tett. Etter flere rettsrunder lykkes de, og i oktober 2020 frikjennes Masih av høyesterett.

Må leve i skjul

– At han er frikjent betyr ikke at han er fri. Våre overlevende, som vi kaller ofrene, må ofte leve i skjul fordi anklagerne er etter dem. Slik er livet for de fleste kristne som bor i islamske stater, og vi må derfor gjøre alt vi kan for å gi dem rettferdighet og benytte sine rettigheter, sier Eiga Kenny, visedirektør i CLAAS.

Som datter av en menneskerettighets-aktivist levde hun store deler av livet uten farens tilstedeværelse. Gjennom faren Joseph Francis sine eksiler og arrestasjoner fant hun sin motivasjon til å gå inn i hans livsverk, CLAAS.

– Jeg vokste opp med å se så mange saker som liknet min. Hver gang noens far var fengslet minnet det meg om pappa. Noen hjalp ham å bli frikjent, og det motiverte meg. Jeg skulle bli en kilde til styrke for andre.

I dag er det fortsatt dette som driver henne: Å få noens familiemedlem hjem.

Minoritetenes status

CLAAS gir først og fremst gratis juridisk hjelp til ofre for blasfemianklager. De opplyser om flere tilfeller av mindreårige som anklages for blasfemi.

I teorien er det religionsfrihet i Pakistan. Landets grunnlov etablerer derimot islam som statsreligion og pålegger derfor at alle lovbestemmelser skjer i henhold til islam. Blasfemilovene er nedfelt i landets straffelov og kriminaliserer handlinger som anses som respektløse eller krenkende overfor islam. Lovene angår derfor både ytrings- og religionsfrihet, sentrale menneskerettigheter. Oppimot 95-98 prosent av den pakistanske befolkningen er muslimer.

DEMONSTRASJON: Her demonstreres det mot tvungen konvertering, noe særlig unge jenter utsettes for. Foto: CLAAS

– Blasfemilovene rammer Pakistans religiøse minoriteter hardt. Disse, i tillegg til kvinner og barn, er vårt hovedfokus. Dette er de marginaliserte gruppene. De som storsamfunnet ser på som lavklasse. Menn har alltid overtaket i Pakistan, forteller Kenny og sier at kvinner er et enkelt mål i muslimske samfunn.

– Tanken er at om noen voldtar dem, kidnapper dem og skader dem, kommer ingen til å se etter dem uansett.

Alarmerende

Kenny sier at situasjonen for jenter fra religiøse minoriteter er blitt særlig alarmerende.

– Svært unge jenter røves fra hjemmet sitt. De må gifte seg med kidnapperen, de voldtas og tvinges til å konvertere til islam. I mange tilfeller blir de solgt til Taliban eller bordeller som sexslaver, forteller hun.

− Barn og unge i Pakistan har rettigheter, men disse er ikke iverksatt. Annenhver måned får CLAAS en ny sak om tvungen konvertering, fortsetter Kenny.

I løpet av ett år har de notert hundre saker om seksuelt misbruk av barn i en av landets byer.

− Mens både kidnapping og tvangsekteskap er kriminelt, er det ingen regler når det kommer til konvertering av barn. Alt skjer likevel regelmessig, og tvangsekteskapet inngås som oftest for å dekke over de andre lovbruddene. I de fleste sakene ser foreldrene aldri jenta igjen. CLAAS, i samarbeid med flere andre organisasjoner i Pakistan, krever lover for religiøse minoriteter som beskytter mindreårige.

En mors frykt

CLAAS mener det tradisjonelle pakistanske samfunnet svikter jentene. Det er det som tillater tvangskonvertering, godkjenner ekteskap av mindreårige og tar rettsavgjørelser basert på islamsk lovtolkning.

Kenny understreker at frykt er en høyst reell virkelighet for kristne i Pakistan.

– Jeg er selv mor til en ni år gammel jente. Som alle andre mødre i landet vårt lever jeg i redsel for at hun en dag skal tas fra meg.

Det estimeres at 1000 kvinner og jenter blant Pakistans minoriteter kidnappes hvert år.

– Hvordan kan en mor tilgi når datteren kidnappes og voldtas? spør hun undrende.

Det kunne ha skapt motløshet, men for Kenny er hver ny jente, hver familie og hver eneste vonde skjebne som finner veien til CLAAS en ny boost i arbeidet.

– Vi må fortsette å kjempe for forandring i Pakistan. Det er kun da vi lykkes. Hvis vi er stille, skjer det ingenting. Når noen slår deg, ber du dem stoppe, ellers vil de bare fortsette å slå. Det er ideen vår. Hvis vi fortsetter å kjempe for rettferdighet, skal vi en dag få det. Men vi må rope høyere og høyere.

Barnet bak pleddet

− Syv år gamle jenter skal for eksempel ikke gjengvoldtas av fire menn. Det er heller ikke brødrene deres på tretten år som skal måtte søke hjelp fordi faren deres plutselig blir arrestert.

Kenny blir svært alvorlig når hun forteller om «Maira», den livredde jenta som gjemte ansiktet bak et pledd på sykehuset. Hver dag, i to måneder besøker hun henne. Maira blir trygg på Kenny og får sårt nødvendig medisinsk hjelp før hun drar tilbake til landsbyen.

Noen dager senere dukker det opp en liten gutt i porten til CLAAS-kontoret. Han vifter med visittkortet til Joseph Francis og ber mannen komme og hjelpe ham. Gutten er Mairas bror. Francis er bortreist, men Kenny og en advokat blir med gutten og finner en stor folkemengde foran politistasjonen.

«Det er far!» Gutten peker. Mairas far ligger naken på bakken. Politiet slår ham med lærbånd med hele landsbyen som tilskuere. Det er resultatet av at faren nekter å trekke anmeldelsen mot voldtektsmennene. Sterke muslimske menn, mot en ubetydelig jente fra lavklassen. Kraftig forslått fengsles faren på ny før CLAAS får kausjonert for ham.

Mairas skjebne har forblitt hos Kenny av mange årsaker. Samtidig som hun kjente seg igjen i broren, ble hun klar over CLAAS sin rekkevidde og viktige kamp i et system der fedre som tar rettslige grep mot sin syv år gamle datters voldtektsmenn, fengsles.

– Jeg kunne tydelig se min egen far ligge der på bakken. Hva om det ikke var noe CLAAS-kontor? Gutten ante ikke hva han gikk til, men kom i håp om at vi ville hjelpe.

Arwas rettskamp

Alle som på en eller annen måte har fått menneskerettighetene sine brutt, kan komme til CLAAS. Gratis rettshjelp til ofre for forfølgelse er organisasjonens fundament.

– Dersom vi ikke tar rettslige skritt, blir gjerningsmannen sterk, fortsetter Eiga Kenny.

Rettslige skritt kan derimot være tunge å gå når mønsteret består. Når dommerens trosforestilling trumfer loven, ender det ofte i tiltaltes favør. Kenny og advokatene gir derimot ikke opp.

– Hvis du kastes i vannet og du ikke kjemper for å holde deg oppe, drukner du. Jeg vil ikke drukne. Jeg vil leve. Jeg vil redde meg selv. Derfor fortsetter jeg å kjempe for å overleve. Det gjelder også vår overlevelse som en minoritet. Gir vi opp, forsvinner vi.

«Arwa» (fiktivt navn) er en av dem som ikke vil drukne. Alt er tatt fra henne, men hun kjemper fremdeles. Også hun ble voldtatt av to menn. Som finansielt og politisk innflytelsesrike muslimer har de skapt hindringer siden saken ble anmeldt få dager etter overfallet. Det tok ett år å registrere saken, så nye to år før politiet foretok arrestasjon. Etter seks år kom saken opp for retten, hvor de ble erklært uskyldige og frikjent. I alle disse årene fortsatte gjerningsmennene å trakassere jenta de trodde de hadde makt over. Etter å ha kjempet mot et korrupt system i så lang tid anser ikke CLAAS saken som over, og Arwa er oppmuntret til å anke.

– Det er traumatiserende å jobbe med slike saker, men det handler ikke om meg, sier Kenny.

– Det handler om den berørte – den overlevende. Tenk på alt de går gjennom. Arwa ble først voldtatt, og så måtte hun flykte. Følgene er store. Hun kan verken jobbe eller gifte seg. Storfamilien har vendt henne ryggen. Det finnes ikke lenger et sosialt liv eller økonomisk støtte. På toppen av det, går de som såret henne fri. Påkjenningen er enorm.

Bruker stemmen

Arwa fikk store mentale utfordringer og har gått i terapi på CLAAS sitt krisesenter. Kenny er glad for at hun i dag ser en helt annen kvinne i 20-årene som sier at erfaringene oppmuntrer henne til å kjempe.

– Sist jeg traff Arwa fortalte jeg henne hvor lei meg jeg var for sakens utfall, men hun sa at hun ikke var lei seg.

Det blir sterkt for Kenny når Arwa utdyper:

– Dere forlot meg aldri, og står ennå med meg. Det er min styrke. Det er greit at jeg ikke vant. Jeg vet at jeg ikke gav opp. Å ikke gi opp, er det jeg tar med meg fra dette.

For det er dette det handler om. At det reises bevissthet om uretten som begås, ikke bare blant andre i samfunnet, men også i hjerte og sinn hos den overlevende.

– Stadig flere blir oppmerksomme på sine rettigheter. Men selv om flere sier fra, er det fremdeles bare en liten andel som våger.

Og selv om risikoen er stor for de som hever stemmen, er dette veien å gå for å styrke offeret og svekke gjerningsmannen.

– Misbruk av blasfemilover og tvungen konvertering kan det gjøres noe med. Muslimske ledere ser at folk ytrer seg. Flere saker når ut internasjonalt og sprer seg i sosiale medier, sier Kenny og understreker at det øker presset på storsamfunnet samtidig som det motiverer advokatene og klientene.

Som sin far skal Eiga Kenny, tross frykt og tragiske skjebner, fortsette kampen for rettferdighet i et samfunn styrt etter muslimske lover. Midt i alt er det troen som gir henne kraft.

– Vi har et håp i Jesus om at han skal åpne muslimenes hjerter og bevare barna våre trygge, og at vi en dag skal se et nytt Pakistan.

Vil du hjelpe kristne jenter i Pakistan? Klikk på knappen under og se hvordan.

Hva er CLAAS?

CLAAS (Centre for Legal Aid, Assistance and Settlement) er en menneskerettighetsorganisasjon med hovedkontor i Lahore, Pakistan. Organisasjonen ble startet i 1992 av Joseph Francis og kom i partnerskap med NMS i 2018. Kjerneverdiene kommer fra Matteus 25, 35-36, og målet er å fremme rettferdighet, særlig for religiøse minoriteter og andre som lider under diskriminering.

CLAAS arbeider først og fremst med forfulgte kristne i Pakistan. De tilbyr gratis rettshjelp og forsvarer religiøse minoriteter som anklages for blasfemi. I tillegg gir de juridisk bistand og støtte i saker som omhandler kidnapping, ulovlig frihetsberøvelse, tvangskonvertering, tvangs-ekteskap og ulike former for vold og misbruk. CLAAS har også et krisesenter som tilbyr kvinner utsatt for traumer et trygt bosted for en periode.

Organisasjonen jobber også for å øke bevisstheten rundt menneskerettigheter og fremme toleranse for religiøst og kulturelt mangfold. CLAAS er anerkjent nasjonalt og internasjonalt, og er en viktig kilde for Utenriks-departementet (UD) når det gjelder forhold i Pakistan.

5. april 2024: Takket være menneskerettighetsorganisasjonen CLAAS ble en kvinne løslatt fra fengsel og endelig frikjent for blasfemianklager. Hun hadde sittet i fengsel i nesten fire år på grunn av en misforståelse. Her kan du lese CLAAS sine egne rapporter om saken.

On June 27th, 2020 a tense situation was created in the residential area of Awami Colony Lahore, when a   blasphemy a woman name Kaneez Fatima was alleged of committing blasphemy. Despite the COVID lockdown a large mob gathered around the alleged accused house. The initial announcement made from the local mosque proclaimed the accused as a Christian woman committing blasphemy.  The mob was chanting slogans against Christians and according to the local residents there was chance of mob attack on Christian houses. Police arrived on time to save the accused and the entire Christian community living there. The police took the accused Kaneez Fatima into its custody. To calm the crowd police registered an FIR No. 1811/20 under 295B (defiling of Holy Quran) of Pakistan Penal Code at Kot Lakhpat police station – Lahore against Kaneez Fatima on the complaint of Sumaira wife of Muhammad Saleem through an eye witness Syed Samar Abbas who was the resident of District Kasur (address according to the FIR).  According to the facts collected from the local residents of Awami Colony (where the incident took place) Yasmin Shagufta was born into a Christian family but few years back she embraced Islam and her new Muslim name was Kaneez Fatima. She worked as a domestic servant in various houses including the complainant’s house. After embracing Islam she disconnected herself from her Christian family and community and was living separately.  She got married with Gulam Musfta who was not staying with him at the time of incident.

The Facts Stated in FIR (first information report):

The complaint Sumaira Bibi wife of Muhammad Saleem stated that on 27th June 2020 at about 2:30pm she went to Kaneez Fatima’s house, when she entered into her bedroom she saw torn   pages of Holy Quran scattered on Kaneez Fatima’s bed, there were three books of Holy Quran lying on the bed and Holy pages were dipped into water. Upon asking Kaneez told Sumaira that she has backache and someone told her to sleep on the pages of Holy Quran and she will be healed of her backache.  Sumaira collected some torn pages of Holy Quran and came back home and narrated the whole incident to her husband who informed the other residents and followers of Islam as to apprehend the blasphemer

CLAAS intervention:

After the registration of the FIR the local situation in Awami Colony remained calm and no unpleasant incident took place.

After the judicial remand Kaneez Fatima was sent to Kot Lakhpat Jail Lahore for confinement.  Due to COVID restrictions at that time CLAAS lawyer was unable to meet with her in the jail but a power of attorney of CLAAS lawyer was dropped in for Kaneez Fatima to sign. She signed power of attorney and CLAAS started to pursue this case in the court of Additional Sessions Judge Lahore.

Up-date of the case:

Kaneez Fatima was allegedly involved in a false blasphemy case which was registered on June 27th, 2020 according to the FIR No. 1811/20 under 295B (defiling of Holy Quran) of Pakistan Penal Code at Kot Lakhpat police station Lahore.  The FIR was registered on the complaint of Sumaira wife of Muhammad Saleem through an eye witness Syed Samar Abbas.  Kaneez had been confined in Kot Lakhpat Jail Lahore since her arrest.  CLAAS had fact-finding of this incident and based on the fact-finding, CLAAS pursued her case in trial court to defend Kaneez Fatima. The charge was framed against her on February 13, 2021 to which she pleaded not guilty and claimed trial. The challan of this case was submitted in the court of Additional Sessions Judge Lahore on April 05, 2021. Three private witnesses including Syed Samar Abbas, Sumaira Bibi, and Muhammad Zahid, and four official witnesses appeared for statement in this case. After the CLAAS lawyer, Mr. Tahir Bashir’s arguments case was fixed for judgment on March 28, 2024.

On the said date court did not pass the judgment and later on April 05, 2024, she was acquitted of all blasphemy charges by the Additional Session Judge Lahore Ishrat Abbas.

Mindreårige jenter som ikke tilhører den muslimske majoriteten i Pakistan, blir utsatt for massive overgrep.

Dette er et leserinnlegg, skrevet av Eiga Joseph, assisterende direktør i menneskerettighetsorganisasjonen CLAAS (Center for Legal Aid Assistance and Settlement).

CLAAS er NMS sin partnerorganisasjon i Pakistan og er en trosbasert menneskerettighetsorganisasjon som arbeider for rettighetene til minoriteter i Pakistan.

De blir bortført, seksuelt misbrukt, tvangsgiftet og tvangskonvertert. Ofte er de helt uten muligheter til å kjempe mot overgriperne og det muslimske samfunnet.

CLAAS (Center for Legal Aid Assistance and Settlement) er en trosbasert menneskerettighetsorganisasjon som arbeider for rettighetene til minoriteter i Pakistan. Vi gir juridisk hjelp og annen assistanse i kampen mot tvangskonvertering og tvangsekteskap.

Bli med og si tydelig nei til overgrep mot kristne jenter i Pakistan!

Mens verden feiret mars som en historisk «kvinnemåned», ble jeg minnet om at mange unge kristne og hinduistiske mindreårige jenter i Pakistan ikke får mulighet til å leve det livet de selv ønsker. Helt siden Pakistan ble selvstendig stat i 1947 er det blitt fremhevet at den muslimske identiteten er den samlende nasjonale faktoren. Kulturelt og etnisk mangfold har blitt, og blir fortsatt, ignorert.

Kvinner diskrimineres

Helt siden uavhengigheten har minoritetenes stilling vært underordnet den muslimske majoriteten. Spesielt har dette rammet minoritetskvinner. Deres rettigheter er ekstra utsatt.

Dessverre står Pakistan høyt på listen over land som diskriminerer kvinner. Å være jente i dette patriarkalske samfunnet blir nesten sett på som en forbrytelse. Verst går det ut over de som blir født inn i en kristen, hinduistisk eller sikh-familie. For i Pakistan er det slik at islam spiller en viktig rolle i å forme sosiale kjønnsnormer og dermed er med på å utvikle og bekrefte samfunnets holdning til religiøse minoriteter.

Dette fører til at ikke-muslimske kvinner lever under konstant trussel om å bli seksuelt trakassert og krenket, tvangskonvertert eller tvangsgiftet med en muslimsk mann. Familiene til disse unge kvinnene forsøker å kjempe mot dette gjennom offentlige kanaler, men de er i mange tilfeller dømt til å mislykkes. Realiteten er at bortføring, tvangskonvertering, tvangsekteskap og overgrep fortsatt blir utført av enkeltpersoner, for både lovverk og håndtering er utilstrekkelig. Dermed er ikke-muslimske kvinner på mange måter uten mulighet til å kjempe mot overgrepene.

Urettferdig rettssystem

Våre erfaringer er at rettssystemet som hovedregel ikke makter å yte rettferdighet i saker om tvangskonverteringer av mindreårige fra religiøse minoriteter. Politi, rettsvesen og media opptrer partisk i saker om disse. Et flertall av ofrene blir utsatt for gjentatte seksuelle overgrep. Noen av jentene selges til seksuelt slaveri.

CLAAS har dokumentert og kjempet for mange jenter i retten, for på den måten å bringe rettferdighet til fornærmede jenter og deres foreldre. Men ofte har vi opplevd at bortførerne legger fram en såkalt «konverteringsattest». Her i landet finnes det en snart 100 år gammel lov som gjør det straffbart å gifte seg med en jente som er under 16 år. Men når den påståtte ektemannen legger fram en konverteringsattest, ser dommerne ofte bort fra denne loven og gir «ektemennene» omsorgen for jentene. Det finnes eksempler på at disse «barnebrudene» er helt ned i niårsalderen.

I henhold til islamske lovtolkning, er det akseptert at jenter som har nådd puberteten er modne for å gifte seg. Dermed er det mange eksempler på at ekteskap med mindreårige jenter er godkjent av myndighetene.

Sårbare jenter

La meg fortelle en historie: I oktober 2019 ble en jente, la oss kalle henne H, bortført fra hjemmet sitt mens foreldrene var bortreist. Hun ble tatt med til en by som ligger 600 kilometer unna hjemstedet. Foreldrene gikk naturlig nok straks i gang med å finne ut hva som hadde skjedd med datteren. De fikk høre hva hun hadde blitt utsatt for og at hun var blitt giftet med en muslimsk mann og leverte da det som kalles «begjæring om å få omgjort ekteskapet og tvungen konvertering av en katolsk jente». Men denne ble avvist av domstolen, som slo fast at jenta var klar til å gifte seg siden hun hadde fått sin første menstruasjon.

Jeg vil hevde at ikke-muslimske jenter i Pakistan er i en svært utsatt situasjon. Daglig kommet det meldinger om bortføringer, voldtekt, arrestasjoner og tortur. Det er også historier om at jenter blir drept siden de nekter å gifte seg med en muslimsk mann.

Kamp i rettsalene

Siden CLAAS jobber med juridiske støtte til disse jentene og deres foreldre, konfronterer vi myndighetene med at den praksisen som foregår er et klart brudd på den internasjonale barnekonvensjonen, som Pakistan har undertegnet. Vi påpeker også at jentene står i fare for å bli drept hvis de forlater sin muslimske mann og den religionen de er tvunget inn i. Det er nemlig slik i den muslimske tradisjonen at det er dødsdom for frafall.

De siste årene har det vært gjort flere framstøt for å få vedtatt en lov som forbyr tvangskonvertering og tvangsekteskap.. Forslaget innebærer blant annet en aldersgrense på 18 år for konvertering. Men både i 2016, 2019 og 2021 har dette blitt avvist uten videre behandling i rettssystemet og de politiske organer med den begrunnelse at det strider mot «allmenne interesser» og den muslimske sharia-lovgivningen.

Vi gir aldri opp

Vi som kjemper mot overgrep mot ikke-muslimske jenter her i Pakistan, har mektige og sterke motstandere. Men det betyr ikke at vi gir opp. Landet er forpliktet på en rekke internasjonale avtaler som skal sikre innbyggerne, uavhengig av kjønn, alder eller religion, en rekke rettigheter. CLAAS er ingen stor organisasjon, men ved hjelp av blant annet vår norske samarbeidspartner NMS, jobber vi utrettelig for å sikre rettighetene til kvinner her i landet. Økonomien vår er hele tiden anstrengt, men vi strekker oss så langt som mulig for å hjelpe ofrene for en umenneskelig praksis.

Vårt ønske er at alle innbyggerne i Pakistan, uavhengig av religiøs tro, seksuell orientering, alder eller kjønn, skal kjenne at de er fullverdige innbyggere. Vårt mål er at vi alle skal kunne kalle Pakistan vårt hjem.

NMS har de siste årene fått et nettverk og nye partnere i Pakistan, et land som er kjent for sin ekstreme blasfemilov. En av disse partnerne er CLAAS.

Center for Legal Aid Assistance and Settlement (CLAAS) er en trosbasert organisasjon som arbeider for rettighetene til minoriteter i Pakistan; religiøse minoriteter, kvinner, barn og transpersoner.

CLAAS gir juridisk hjelp til dem som urettmessig blir beskylt for blasfemi, besøker dem som sitter i fengsel, driver krisesenter for kvinner og barn og underviser fattige om hvilke rettigheter de har.

Minoriteter i Pakistan blir ofte utsatt for urettferdighet og overgrep. De kristne utgjør bare litt over en prosent av befolkningen, og mange er fattige og lever i samfunnets randsoner. Landets blasfemilover blir ofte misbrukt for å ramme motstandere i personlige konflikter, og de som anklages, risikerer livstidsdom eller dødsstraff. Flere som har blitt beskyldt for blasfemi har blitt drept av mobb, og advokater nekter å forsvare blasfemitiltalte, selv om det ikke finnes bevis for slike anklager.

CLAAS er en liten organisasjon med små ressurser, men har gode kunnskaper og varme hjerter som banker for de svakeste i samfunnet.

16. august 2023 skjedde det tragiske at etter at to kristne unge brødre, Rocky og Raja Amir Saleem, ble beskyld for å ha revet ut sider av Koranen, angrep en mobb kristne områder i Jaranwala. 25 kirker ble ødelagt, og flere hjem der kristne bodde ble rasert.

CLAAS stilte med gratis juridisk advokathjelp til Rocky og Raja Amir, og 1. mars i år tikket denne meldingen inn på min datamaskin:

«Vi er ekstremt glade for å dele denne nyheten med deg om at de to hovedtiltalte Rocky og Raja i Jaranwala blasfemisaken ble frikjent for alle blasfemianklager i går av Anti-Terrorism Court Faisalabad. Den 31. januar sendte CLAAS-advokaten inn en søknad om umiddelbar innlevering av krav til retten, hvoretter ATC-domstolen ga den berørte etterforskningsoffiseren beskjed om å møte i retten med politirapporten …

I går 29. februar 2024 fremsatte CLAAS-advokat Tahir Bashir sin argumentasjon for den lærde dommeren, og klokken 14.00 ga dommer Mohammad Hussain sine ordre om frifinnelse av de to siktede.»

Dette var store nyheter, for det er ikke ofte at personer som er anklaget for blasfemi får den hjelpen de har rett på av advokater, og at de til og med blir frikjent for anklagene.

Til tross for at advokatene i CLAAS vet at de selv utsetter seg for fare med å ta slike blasfemisaker, står de på for de anklagede. Når saker får lykkelige utfall som frifinnelse i saken til Rocky og Raja, er det selvfølgelig en boost for CLAAS, og en inspirasjon til videre kamp mot urettferdighet. Det viser også hvor viktig og meningsfullt det er for NMS å støtte CLAAS, og vi er stolte over å ha en slik partner i Pakistan.